Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Min lyre er stemt for sørgesang
30Men nå ler de av meg,
          de som er yngre av år,
          med fedre som jeg nektet
          plass blant mine gjeterhunder:
          
   
 2 «Hva nytte har jeg av hendene deres?
          De har mistet sin manndomskraft.
          
   
 3 Nød og sult har gjort dem ufruktbare.
          De går og gnager på tørre moer
          som alt i går var øde og forlatt.
          
   
 4 De plukker melde i krattet
          og spiser røtter av gyvelbusken.
          
   
 5 De blir drevet ut av leiren,
          folk roper etter dem som etter en tyv.
          
   
 6 I ville kløfter holder de til,
          i jordhuler og grotter.
          
   
 7 De skriker som esler i krattet
          og klynger seg sammen mellom tistler,
          
   
 8 barn av dårer, av folk uten navn,
          kjeppjaget ut av landet.»
          
   
 9 Men nå er jeg spottevisen deres,
          det er meg de sladrer om.
          
   
10 De avskyr og unnviker meg,
          åpenlyst spytter de på meg.
          
   
11 Gud løsnet buestrengen min og knekket meg.
          Derfor er de uten hemninger når de møter meg.
          
   
12 Avkommet deres reiser seg på min høyre side,
          de spenner bein på meg
          og baner vei for ulykken.
          
   
13 De bryter opp min sti,
          de skor seg på min ulykke,
          de som selv ingen hjelper har.
          
   
14 De kommer som gjennom en vid revne,
          mellom ruiner velter de fram.
          
   
15 Redsler kaster seg over meg,
          de jager min ære som vinden,
          redningen blåser bort som en sky.
          
   
16 For nå er min livskraft tømt ut,
          og lidelsens dager har grepet meg.
          
   
17 Natten går gjennom marg og bein,
          verken gnager uten stans.
          
   
18 Med stor kraft gjennomsøker han klærne mine,
          hendene hans snører kjortelen om meg.
          
   
19 Så kaster han meg i søla,
          jeg er som støv og aske.
          
   
20 Jeg roper til deg om hjelp, men du svarer ikke.
          Jeg står der, og du bare ser på meg.
          
   
21 Du har snudd om og blitt grusom mot meg.
          Med din veldige hånd angriper du meg.
          
   
22 Du setter meg til å ri på stormen,
          braket gjør meg skjelven.
          
   
23 Jeg vet du fører meg i døden,
          til huset som samler alt levende.
          
   
24 Rekker ikke folk ut hånden når alt synker i grus?
          Roper de ikke om hjelp når de går under?
          
   
25 Gråt ikke jeg over dem som hadde tunge dager?
          Sørget jeg ikke over de fattige?
          
   
26 Jeg håpet på det gode, men det onde kom,
          jeg ventet på lys, og det ble mørke.
          
   
27 Det koker i meg, ustanselig.
          Jeg har møtt trengslenes dager.
          
   
28 Jeg går omkring i sorg, uten et gløtt av sol.
          Jeg trer fram i forsamlingen og roper om hjelp.
          
   
29 Jeg er blitt en bror av sjakaler,
          holder lag med strutser.
          
   
30 Huden er svart over hele meg,
          og knoklene brenner av hete.
          
   
31 Min lyre er stemt for sørgesang,
          og fløyten gir lyd til gråt.
Note: melde: plante som vokser på tørre steder. Bladene har en besk smak; de ble kokt og brukt som grønnsaker. gyvelbusken: busk som vokser i ørkenen.
Job 30,18 viser til Job 7,5
Note: Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Job 30,27 viser til Job 3,25f
Job 30,29 viser til Mi 1,8
Forrige kapittelNeste kapittel

06. mai 2021

Dagens Bibelord

1. Kongebok 3,5–14

Les i nettbibelen

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» ... Vis hele teksten

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» 6Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Du har holdt fast ved din store godhet ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone. 7Nå har du, Herre, min Gud, gjort din tjener til konge etter min far David, enda jeg bare er en ung og uerfaren mann. 8Her står din tjener midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles, og så tallrikt at det ikke kan regnes. 9Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?» 10At Salomo svarte dette, var godt i Herrens øyne. 11Og Gud sa til ham: «Siden du ba om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller død over dine fiender, men om evne til å høre hva som er rett, 12så vil jeg gjøre det du har bedt om. Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg. 13Selv det som du ikke ba om, vil jeg gi deg: både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. 14Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, slik som din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.»