Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Gud sårer og forbinder
5Rop bare! Er det noen som svarer?
          Til hvem av de hellige vender du deg?
          
   
 2 Uro tar livet av den dumme,
          sinne dreper den godtroende.
          
   
 3 Jeg så den dumme slå rot,
          men brått måtte jeg forbanne hans bolig.
          
   
 4 Barna hans var vergeløse,
          knust i porten, og ingen hjalp dem.
          
   
 5 De sultne spiste opp avlingen hans,
          tok den, selv blant torner;
          og de tørste grep etter hans gods.
          
   
 6 For ulykke skyter ikke opp av støvet,
          og lidelse gror ikke opp av jorden.
          
   
 7 Men mennesket er født til lidelse,
          gnister som flyr høyt i været.
          
   
 8 Selv ville jeg heller ha vendt meg til Gud,
          ja, til ham ville jeg ha overgitt min sak,
          
   
 9 han som gjør storverk ingen kan granske,
          og under ingen kan telle.
          
   
10 Han gir regn over jorden,
          sender vann ut over markene.
          
   
11 Han reiser de nedbøyde opp,
          redder de sørgende i sikkerhet.
          
   
12 Han knuser de listiges planer,
          deres verk lykkes ikke.
          
   
13 Han fanger de vise i deres list,
          snedige planer er forhastet.
          
   
14 Om dagen møter de mørke,
          ved middagstid famler de som om natten.
          
   
15 Så redder han den fattige
          fra de mektiges sverd, munn og hender.
          
   
16 Da blir det håp for den svake.
          Ondskapen lukker sin munn.
          
   
17 Salig er den som Gud viser til rette.
          Du skal ikke forakte formaning fra Den veldige!
          
   
18 For han sårer, og han forbinder.
          Han knuser, og hans hånd leger.
          
   
19 Gjennom seks trengsler berger han deg,
          og i den sjuende skal ulykken ikke nå deg.
          
   
20 I uår frir han deg fra døden
          og i krig fra kvasse sverd.
          
   
21 Du er trygg for stikkende tunge
          og frykter ikke kommende ulykke.
          
   
22 Du ler av ulykke og hungersnød
          og frykter ikke dyrene på jorden.
          
   
23 For du har en pakt med steinene på marken.
          Villdyrene holder fred med deg.
          
   
24 Du får oppleve fred i dine telt,
          når du går over eiendommen, mangler du ingenting.
          
   
25 Du får oppleve at ætten vokser,
          dine etterkommere blir som gress på jorden.
          
   
26 Du går i grav i moden alder
          slik kornbånd samles i rett tid.
          
   
27 Ja, dette har vi gransket, og slik er det.
          Hør det og ta det til deg!
Job 5,1 viser til Job 4,18
Job 5,3 viser til Sal 37,35ff
Note : porten: byens rettsforsamling. Jf. Rut 4,1ff.
Job 5,5 viser til Sal 109,11
Note : blant torner: korn ble også sådd på upløyd mark. Jf. Matt 13,3–8.
Job 5,9 viser til Job 9,10
Forrige kapittelNeste kapittel

11. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,15–19

Les i nettbibelen

15Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» ... Vis hele teksten

15Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» 16Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær», svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» 17Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine! 18Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» 19Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!»