Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Er jeg et sjøuhyre?
7Har ikke mennesket en strid på jorden,
          et liv som dagene til en leiekar?
          
   
 2 Han ligner en tjener som stønner etter skygge,
          en dagarbeider som venter på lønn.
          
   
 3 Måneder med tomhet ble min lodd,
          netter med lidelse min skjebne.
          
   
 4 Så snart jeg legger meg, spør jeg:
          «Når kan jeg stå opp?»
          Natten blir lang,
          til det lysner, er jeg full av uro.
          
   
 5 Kroppen er dekket med mark og sårskorper.
          Støvet gror fast i huden, og den verker.
          
   
 6 Dagene går fortere enn en vevskyttel,
          de går til ende uten håp.
          
   
 7 Husk at mitt liv er et pust!
          Aldri mer får jeg se lykke.
          
   
 8 Øyet som vokter meg, ser meg ikke lenger.
          Retter du øynene mot meg, er jeg der ikke.
          
   
 9 En sky løses opp og blir borte,
          og den som farer ned til dødsriket, stiger aldri opp.
          
   
10 Han kommer ikke tilbake til sitt hus,
          hjemstedet kjenner ham ikke.
          
   
11 Så legger jeg heller ikke bånd på min munn.
          Jeg vil tale med angst i ånden,
          klage i bitter sjelekval.
          
   
12 Er jeg et hav eller et sjøuhyre
          siden du setter vakt over meg?
          
   
13 Jeg sier: «Mitt leie får være min trøst,
          la sengen bære min klage.»
          
   
14 Da skremmer du meg med drømmer,
          med syner gjør du meg redd.
          
   
15 Aller helst vil jeg kveles.
          Heller døden enn denne kroppen!
          
   
16 Jeg vil ikke mer! Jeg lever ikke evig.
          La meg være! Mine dager er forgjeves.
          
   
17 Hva er et menneske siden du akter det så høyt
          og bryr deg så mye om det?
          
   
18 Du gransker det hver morgen,
          prøver det hver stund.
          
   
19 Hvorfor tar du ikke blikket fra meg
          og gir meg ro til å svelge mitt spytt?
          
   
20 Om jeg synder, hva gjør det deg, du som vokter mennesket?
          Hvorfor gjør du meg til skyteskive?
          Er jeg blitt til byrde for deg?
          
   
21 Hvorfor tilgir du ikke min synd
          og bærer over med min skyld?
          Nå må jeg legge meg i støvet;
          leter du etter meg, er jeg ikke mer.
Job 7,5 viser til Job 2,7f
Job 7,12 viser til Job 38,8-11
Note : hav, sjøuhyre: makter som Gud beseiret da verden ble skapt. Jf. Sal 74,13; Jes 27,1; 51,9. =havet.
Forrige kapittelNeste kapittel

11. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,15–19

Les i nettbibelen

15Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» ... Vis hele teksten

15Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» 16Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær», svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» 17Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine! 18Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» 19Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!»