Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel
3Til sist åpnet Job munnen og forbannet den dagen han ble født.
FØRSTE TALERUNDE (Kap. 3–28)
Job: Bort med den dagen
 2     Job tok til orde og sa:
          
   
 3 Bort med den dagen jeg ble født,
          den natten det ble sagt: «En gutt er unnfanget.»
          
   
 4 Den dagen – la den bli mørke,
          så Gud i det høye ikke spør etter den
          og dagslys aldri faller på den!
          
   
 5 La mørke og dødsskygge få den,
          la skyer hvile over den
          og formørkelse skremme den!
          
   
 6 Den natten – la mørke skygger ta den
          så den ikke regnes med blant årets dager
          og ikke kommer med når måneder telles.
          
   
 7 Ja, må den natten bli ufruktbar
          og gledesrop ikke lyde.
          
   
 8 La den forbannes av dem
          som maner fram ulykkesdager,
          de som kan vekke Leviatan.
          
   
 9 La nattens morgenstjerner slukne,
          la den vente på lys som ikke kommer,
          la den aldri se morgenrødens første blikk!
          
   
10 For den stengte ikke morslivets dører for meg
          og skjulte ikke lidelsen for mine øyne.
          
   
11 Hvorfor døde jeg ikke da jeg ble født,
          utåndet da jeg kom fra mors liv?
          
   
12 Hvorfor tok de meg på fanget,
          la meg til brystet for å die?
          
   
13 Nå kunne jeg ligget i ro,
          sovnet og så fått hvile
          
   
14 med konger og rådgivere på jorden,
          de som bygde der det nå er ruiner,
          
   
15 eller med stormenn som hadde gull
          og fylte sine hus med sølv.
          
   
16 Da hadde jeg ikke vært til,
          lik et foster som dør i det skjulte,
          lik et spedbarn som aldri så dagens lys.
          
   
17 I graven har de urettferdige rast fra seg,
          der hviler de som har tømt sine krefter.
          
   
18 Fanger har fred,
          de hører ikke vokterens rop.
          
   
19 Der er både små og store,
          der er tjeneren fri fra sin herre.
          
   
20 Hvorfor gir dagen lys til de lidende
          og liv til de ulykkelige,
          
   
21 til dem som venter forgjeves på døden
          og søker den mer enn skjulte skatter,
          
   
22 til dem som glade ville ha jublet
          og frydet seg om de fant en grav,
          
   
23 til en mann som ikke finner vei
          fordi Gud stenger for ham?
          
   
24 Mine sukk er blitt mitt brød,
          klageropene mine strømmer som vann.
          
   
25 Det jeg frykter mest, har rammet meg.
          Det jeg gruer for, kommer nå.
          
   
26 Jeg får ikke fred, ikke ro, ikke hvile,
          så opprørt er jeg.
Job 3,8 viser til Jes 27,1
Note: Leviatan: stort sjødyr, ofte gudfiendtlig makt. Jf. 40,20ff; 41,1ff; Sal 74,14; Jes 27,1. Her skildret med trekk fra krokodillen. ▶havet.
Job 3,14 viser til Jes 14,9ff
Job 3,21 viser til Åp 9,6
Job 3,23 viser til Job 19,8+
Forrige kapittelNeste kapittel

13. mai 2021

Dagens Bibelord

Lukas 24,46–53

Les i nettbibelen

46og han sa til dei: «Slik står det skrive: Messias skal lida og stå opp frå dei døde tredje dagen, 47og i hans namn skal omvending og tilgjeving for syndene forkynnast for alle folkeslag; de skal byrja i Jerusalem. 48De er vitne om dette. ... Vis hele teksten

46og han sa til dei: «Slik står det skrive: Messias skal lida og stå opp frå dei døde tredje dagen, 47og i hans namn skal omvending og tilgjeving for syndene forkynnast for alle folkeslag; de skal byrja i Jerusalem. 48De er vitne om dette. 49Eg sender over dykk det som Far min har lova. Men de skal halda dykk i byen til de blir kledde med kraft frå det høge.» 50Så førte han dei ut mot Betania, og han lyfte hendene og velsigna dei. 51Og medan han velsigna dei, skildest han frå dei og vart teken opp til himmelen. 52Då fall dei på kne og tilbad han. Så gjekk dei tilbake til Jerusalem i stor glede. 53Sidan var dei stadig i tempelet og lova og prisa Gud.