Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
39Til korlederen. For Jedutun. En salme av David. 2 Jeg sa: «Jeg vil vokte min vei så jeg ikke synder med tungen; jeg vil sette munnkurv på meg selv så lenge lovløse står foran meg.» 3 Jeg ble målløs og stille, jeg var taus til ingen nytte. Min smerte ble verre. 4 Hjertet brant i mitt indre, ilden flammet opp mens jeg stønnet. Jeg sa med min tunge: 5 « Herre, lær meg at jeg skal dø, hvor få og tilmålte mine dager er, så jeg kan innse at mitt liv tar slutt.» 6 Se, en håndfull levedager har du gitt meg, min levetid er som ingenting for deg, hvert menneske er et pust. 7 Som skyggebilder går de omkring. De uroer seg forgjeves. De samler i hauger, men vet ikke hvem som skal ha det. 8 Men nå, Herre, hva skal jeg vente på? Bare til deg står mitt håp. 9 Fri meg fra alle mine synder! Gjør meg ikke til spott for dårer! 10 Jeg tier, jeg åpner ikke munnen, for dette er ditt verk. 11 Ta bort den plagen du la på meg! Jeg går til grunne når du slår med din hånd. 12 Du refser og straffer en mann for hans synd, som møll fortærer du det han har kjært. Mennesket er et pust. 13 Herre, hør min bønn og lytt til mitt rop, vær ikke døv når jeg gråter! For jeg er en hjemløs hos deg, en fremmed som alle mine fedre. 14 Vend blikket fra meg. Da lyser jeg opp før jeg går bort og ikke er mer. Note : Jedutun: trolig en av de tre levittene som David satte til å lede sangen og musikken. Jf. 1 Krøn 16,41f; 2 Krøn 5,12. Sal 39,13 viser til 1 Mos 47,9, 3 Mos 25,23, 1 Krøn 29,15, Sal 119,19 |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
2Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. 3For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. 4Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel. ... Vis hele teksten
2Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. 3For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. 4Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel. 5Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få. 6Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden. 7Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, 8splittet som han er, og ustø i all sin ferd.