Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
30En salme. En sang til innvielsen av tempelet. Av David.
          
   
 2 Jeg opphøyer deg, Herre,
          for du dro meg opp,
          du lot ikke fienden fryde seg over meg.
          
   
 3 Herre, min Gud, jeg ropte til deg,
          og du helbredet meg.
          
   
 4 Herre, du førte min sjel opp fra dødsriket,
          du ga meg liv på nytt da jeg var i graven.
          
   
 5 Spill for Herren, dere hans trofaste,
          pris hans hellige navn!
          
   
 6 Et øyeblikk varer hans vrede,
          hele livet varer hans nåde.
          Om kvelden kommer gråt som gjest,
          om morgenen blir det frydesang.
          
   
 7 Jeg kjente meg trygg og sa:
          «Aldri skal jeg vakle!»
          
   
 8 Herre, i din velvilje
          satte du meg på fast fjell;
          men så skjulte du ditt ansikt,
          jeg ble grepet av redsel.
          
   
 9 Til deg, Herre, ropte jeg,
          jeg ba til Herren om nåde:
          
   
10 «Hva tjener det til at blodet renner,
          at jeg går i graven?
          Kan vel støvet prise deg?
          Kan det forkynne din troskap?
          
   
11 Hør meg, Herre,
          vær meg nådig!
           Herre, vær min hjelp!»
          
   
12 Du vendte min dødsklage til dans,
          du tok sekkestrien av meg
          og kledde meg i glede.
          
   
13 Derfor synger jeg din pris og er ikke stille.
           Herre, min Gud, jeg vil alltid prise deg.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

24. mai 2022

Dagens bibelord

Efesarane 4,1–9

Les i nettbibelen

1Så legg eg dykk på hjartet, eg som er fange for Herrens skuld, at de må leva eit liv som er verdig det kallet de har fått: 2mildt, audmjukt og tolmodig, så de ber over med kvarandre i kjærleik. ... Vis hele teksten

1Så legg eg dykk på hjartet, eg som er fange for Herrens skuld, at de må leva eit liv som er verdig det kallet de har fått: 2mildt, audmjukt og tolmodig, så de ber over med kvarandre i kjærleik. 3Gjer alt de kan for å ta vare på einskapen i Anden, i den fred som bind saman: 4éin kropp og éin Ande, liksom de fekk éi von då de vart kalla, 5éin Herre, éi tru, éin dåp, 6éin Gud og Far for alle, han som er over alle og gjennom alle og i alle. 7Til kvar einskild av oss er nåden gjeven, alt etter som Kristi gåve blir tilmålt. 8Difor heiter det: Han steig opp i det høge og førte bort fangar, han gav menneska gåver. 9Men at han steig opp, vil ikkje det seia at han først hadde stige ned til det aller lågaste, til jorda?