Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
46Til korlederen. Av Korah-sangerne. Etter «Alamot». En sang.
          
   
 2 Gud er vår tilflukt og vår styrke,
          en hjelp i nød og alltid nær.
          
   
 3 Derfor frykter vi ikke når jorden skaker,
          når fjellene vakler i havets dyp.
          
   
 4 Vannet buldrer og bruser,
          fjellene skjelver når havet reiser seg.
          
   
 5 Det finnes en elv
          med bekker som gleder Guds by,
          den helligste bolig for Den høyeste.
          
   
 6 Gud er midt i byen,
          den kan ikke vakle,
          Gud hjelper den når morgenen gryr.
          
   
 7 Folkeslag buldret, riker vaklet,
          han lot røsten runge, jorden skalv.
          
   
 8 Herren Sebaot er med oss,
          Jakobs Gud er vår faste borg.
          
   
 9 Kom og se hva Herren har gjort,
          han som gjør skremmende ting på jorden!
          
   
10 Han gjør slutt på krig over hele jorden,
          han bryter buer og splintrer spyd,
          han setter fyr på vogner.
          
   
11 Hold opp! Kjenn at jeg er Gud.
          Jeg er opphøyd over folkeslag,
          opphøyd på jorden.
          
   
12 Herren Sebaot er med oss,
          Jakobs Gud er vår faste borg.
Note: Korah-sangerne: >42,1. Alamot: «unge jenter», sannsynligvis navnet på en melodi.
Sal 46,5 viser til 1 Mos 2,10-14, Jes 8,6, Esek 47,1ff
Note: Guds by: Jerusalem.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. oktober 2021

Dagens Bibelord

Romarane 2,1–11

Les i nettbibelen

1Difor har du ikkje noko å unnskylda deg med, du menneske som dømmer, kven du så er. Når du dømmer ein annan, fordømmer du deg sjølv. For du som dømmer, gjer sjølv det same. 2Og vi veit at Guds dom med full rett råkar dei som driv med slikt. ... Vis hele teksten

1Difor har du ikkje noko å unnskylda deg med, du menneske som dømmer, kven du så er. Når du dømmer ein annan, fordømmer du deg sjølv. For du som dømmer, gjer sjølv det same. 2Og vi veit at Guds dom med full rett råkar dei som driv med slikt. 3Men når du, menneske, dømmer dei som gjer dette, og sjølv gjer det same, meiner du då at du skal sleppa unna Guds dom? 4Eller foraktar du at han er grenselaust god, tolmodig og langmodig? Skjønar du ikkje at Guds godleik driv deg til omvending? 5Med ditt harde hjarte som ikkje vil venda om, hopar du opp vreide over deg til vreidedagen, når Gud openberrar sin rettferdige dom. 6Han skal løna kvar og ein etter det han har gjort: 7Dei som trufast gjer det gode og søkjer herlegdom, ære og uforgjengelegdom, skal få evig liv. 8Men dei som berre tenkjer på seg sjølve, som er ulydige mot sanninga og lèt seg leia av uretten, har vreide og harme i vente. 9Naud og angst skal koma over kvart menneske som gjer det vonde, jøde først og så grekar. 10Men herlegdom, ære og fred skal den få som gjer det gode, jøde først og så grekar. 11For Gud gjer ikkje forskjell på folk.