Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
12Til korlederen. Etter «Den åttende». En salme av David.
          
   
 2 Frels meg, Herre! De fromme er borte.
          Det finnes ikke trofaste mennesker mer.
          
   
 3 Alle taler løgn med sin neste;
          de snakker med glatte lepper og delt hjerte.
          
   
 4 Herren skal utrydde alle glatte lepper,
          hver tunge som taler store ord,
          
   
 5 de som sier: «I tungen ligger vår makt,
          vi har leppene med oss.
          Hvem er herre over oss?»
          
   
 6 «De hjelpeløse blir undertrykt,
          og de fattige stønner,
          derfor vil jeg reise meg nå», sier Herren.
          «Jeg vil berge den som blir foraktet.»
          
   
 7 Herrens ord er rene ord,
          sølv som er lutret i smelteovnen,
          sju ganger renset.
          
   
 8 Du, Herre, vil bevare dem,
          beskytte dem for alltid mot denne slekten
          
   
 9 når lovløse går omkring overalt
          og det usle får makten blant mennesker.
Note: Den åttende: >6,1.
Sal 12,2 viser til Mi 7,2
Note: som blir foraktet: eller «som lengter etter å bli berget».
Forrige kapittelNeste kapittel

03. desember 2021

Dagens bibelord

Hebreerne 6,13–20

Les i nettbibelen

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. ... Vis hele teksten

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. 16Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. 17Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. 18Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. 19Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, 20dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.