Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
88En sang. En salme av Korah-sangerne. Til korlederen. Etter «Mahalat leannot». En læresalme av esrahitten Heman. 2 Herre, du Gud som frelser meg, jeg roper til deg dag og natt. 3 La min bønn nå fram til deg, vend øret til mitt rop! 4 Mitt liv er fylt av ulykker, jeg står ved dødsrikets rand. 5 Jeg regnes blant dem som har gått i graven, jeg er som en mann uten kraft. 6 Jeg er forlatt blant de døde, lik falne som ligger i graven. Du husker dem ikke lenger, de er støtt bort fra din hånd. 7 Du har lagt meg i hulen der nede, i det mørke dypet. 8 Din harme hviler tungt på meg, du lar dine brenninger slå over meg. 9 Du har drevet vennene mine bort og fylt dem med avsky for meg. Jeg er stengt inne, jeg kommer ikke ut, 10 øyet svekkes i min nød. Herre, jeg roper til deg hver dag, jeg rekker hendene ut mot deg. 11 Gjør du under for de døde, står dødninger opp og priser deg? 12 Forteller de om din miskunn i graven, om din trofasthet i avgrunnen? 13 Blir dine under kjent i mørket, din rettferd i glemselens land? 14 Jeg roper til deg, Herre, hver morgen kommer min bønn fram for deg. 15 Hvorfor støter du meg bort, Herre, hvorfor skjuler du ansiktet for meg? 16 Fra ungdommen av har jeg vært hjelpeløs, ja, døden nær. Du fyller meg med redsel, jeg er rådvill. 17 Din harme slår over meg, dine redsler gjør ende på meg. 18 De er omkring meg som vann hele dagen, alle sammen omringer meg. 19 Du har drevet venner og frender bort fra meg, mine kjenninger er borte i mørket. Note : Mahalat leannot: kanskje navn på en melodi. Heman: sønn til Serah, en vismann. Jf. 1 Kong 4,31; 1 Krøn 2,6. |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
11Men då Kefas kom til Antiokia, sa eg han imot, beint opp i andletet, for oppførselen hans dømde han. ... Vis hele teksten
11Men då Kefas kom til Antiokia, sa eg han imot, beint opp i andletet, for oppførselen hans dømde han. 12Før det kom nokre frå Jakob, heldt han måltid saman med dei heidningkristne. Men då dei kom, trekte han seg bort og heldt seg unna, for han var redd dei omskorne. 13På same måten hykla dei andre jødekristne, så til og med Barnabas vart dregen med i hykleriet deira. 14Men då eg såg at dei ikkje gjekk beint fram etter sanninga i evangeliet, sa eg til Kefas så alle høyrde på: «Når du som er jøde, sjølv ikkje lever som ein jøde, men som ein heidning, korleis kan du då tvinga heidningane til å leva som jødar?» 15Vi er av fødsel jødar og ikkje syndarar av heidningætt. 16Men då vi skjøna at ikkje noko menneske blir rettferdig for Gud ved gjerningar som lova krev, men berre ved trua på Jesus Kristus, då sette vi òg vår lit til Kristus Jesus, så vi kunne seiast rettferdige ved trua på Kristus og ikkje ved lovgjerningar. For ved lovgjerningar blir ikkje noko menneske rettferdig.