Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
89En læresalme av esrahitten Etan.
          
   
 2 Jeg vil alltid synge om Herrens miskunn,
          fra slekt til slekt skal min munn gjøre din trofasthet kjent.
          
   
 3 Jeg sier: Miskunn blir bygd for evig,
          din trofasthet er grunnfestet i himmelen.
          
   
 4 «Jeg sluttet en pakt med min utvalgte,
          sverget en ed til David, min tjener:
          
   
 5 Jeg grunnfester din ætt til evig tid;
          jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt.»
          
   
 6 Himmelen priser dine under, Herre,
          de helliges forsamling priser din trofasthet.
          
   
 7 For hvem i skyene er Herrens like,
          hvem blant gudesønner er som Herren,
          
   
 8 en stor og skremmende Gud i de helliges råd,
          mer verdt å frykte enn alle som omgir ham?
          
   
 9 Hvem er som du, Gud Herre Sebaot?
          Mektig er du, Herre, omgitt av din troskap.
          
   
10 Du hersker over det hovmodige havet,
          når bølgene reiser seg, stiller du dem.
          
   
11 Det var du som slo Rahab i hjel,
          du spredte dine fiender med din mektige arm.
          
   
12 Din er himmelen, og din er jorden,
          du har grunnlagt verden og alt som fyller den.
          
   
13 Du skapte nord og sør,
          Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
          
   
14 Din arm er mektig,
          din hånd er sterk, høyre arm er løftet.
          
   
15 Rettferd og rett er din trones grunnvoll,
          miskunn og sannhet kommer fram for deg.
          
   
16 Salig er det folket som kan rope av jubel.
          De vandrer i lyset fra ditt ansikt, Herre.
          
   
17 Hele dagen jubler de over ditt navn,
          de triumferer ved din rettferd.
          
   
18 Du er deres styrke og prakt,
          ved din godvilje får vi kraft.
          
   
19 Vårt skjold tilhører Herren,
          vår konge tilhører Israels Hellige.
          
   
20 Den gang talte du i et syn til dine trofaste:
          «Jeg setter en helt til å hjelpe,
          reiser opp en utvalgt fra folket.
          
   
21 Jeg fant David, min tjener,
          jeg salvet ham med min hellige olje.
          
   
22 Min hånd skal alltid være hos ham,
          min arm skal gi ham styrke.
          
   
23 Fiender skal ikke plage ham,
          onde mennesker skal ikke kue ham.
          
   
24 Jeg knuser motstandere foran ham,
          dem som hater ham, slår jeg ned.
          
   
25 Min trofasthet og miskunn skal være hos ham,
          i mitt navn skal han få kraft.
          
   
26 Jeg legger havet under hans hånd,
          elvene under hans høyre arm.
          
   
27 Han skal rope til meg: ‘Du er min far,
          min Gud og min frelses klippe!’
          
   
28 Ja, min førstefødte skal han være,
          den høyeste blant kongene på jorden.
          
   
29 Jeg skal alltid vise miskunn mot ham,
          min pakt med ham står fast.
          
   
30 Hans ætt holder jeg oppe til evig tid,
          hans trone så lenge himmelen er til.
          
   
31 Dersom sønnene hans forlater min lov
          og ikke følger mine bud,
          
   
32 hvis de vanhelliger mine forskrifter
          og ikke holder mine påbud,
          
   
33 da straffer jeg deres lovbrudd med stokk,
          deres synd med slag.
          
   
34 Men jeg skal ikke trekke min miskunn tilbake
          og ikke svikte min trofasthet mot ham.
          
   
35 Jeg vil ikke vanhellige min pakt,
          ikke endre ordene fra min munn.
          
   
36 Én gang for alle har jeg sverget:
          Så sant jeg er hellig,
          jeg vil aldri lyve for David.
          
   
37 Hans ætt skal vare til evig tid,
          hans trone skal stå som solen foran meg.
          
   
38 Den skal stå fast for evig som månen,
          det trofaste vitnet i skyen.»
          
   
39 Men du har støtt bort den du har salvet,
          du forkastet ham og ble harm på ham.
          
   
40 Du har tilintetgjort pakten med din tjener,
          vanhelliget hans krone i støvet.
          
   
41 Du har revet ned alle hans murer,
          lagt borgene hans i grus.
          
   
42 Alle som går forbi, plyndrer ham,
          han er blitt til spott for sine naboer.
          
   
43 Du gir motstanderne seier
          og gleder alle hans fiender.
          
   
44 Hans kvasse sverd har du trukket tilbake,
          du holdt ham ikke oppe i striden.
          
   
45 Du har gjort ende på hans glans
          og slengt hans trone til jorden.
          
   
46 Du har forkortet hans ungdoms dager
          og dekket ham med skam.
          
   
47 Hvor lenge, Herre?
          Vil du skjule deg for alltid?
          Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
          
   
48 Husk at livet mitt er kort!
          Var det forgjeves at du skapte alle mennesker?
          
   
49 Hvem lever uten å se døden,
          hvem berger livet fra dødsrikets vold?
          
   
50 Herre, hvor er din miskunn som du viste oss før,
          den du sverget David i din trofasthet?
          
   
51 Herre, husk spotten mot dine tjenere,
          den jeg har fått i fanget fra mange folk.
          
   
52 For dine fiender spotter, Herre,
          de spotter din salvede, hvor han går.
          
   
53 Velsignet er Herren til evig tid!
          Amen! Ja, amen!
Sal 89,4 viser til Sal 18,51+
Sal 89,6 viser til Sal 8,2+
Note: gudesønner: >29,1.
Sal 89,10 viser til Sal 46,3f+
Sal 89,11 viser til Jes 51,9
Note: Rahab: sjøuhyre, gudfiendtlig makt. ▶havet.
Note: Tabor: fjell i Galilea.
Sal 89,16 viser til Sal 47,2+, Sal 80,4+
Note: lyset fra ditt ansikt: >4,7.
Sal 89,26 viser til Sal 72,8+
Sal 89,37 viser til Sal 72,5+
Sal 89,47 viser til Sal 77,8+
Sal 89,48 viser til Sal 39,6+
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»