Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
141En salme av David.
        
           Herre, jeg roper til deg. Skynd deg til meg!
          Lytt når jeg roper!
          
   
 2 La min bønn være røkelse for deg,
          mine løftede hender et kveldsoffer.
          
   
 3 Herre, sett vakt for min munn,
          vern leppenes dør!
          
   
 4 Bøy ikke mitt hjerte mot det onde,
          mot lovløs gjerning sammen med dem som gjør urett!
          Den utsøkte maten deres vil jeg ikke smake.
          
   
 5 La en rettferdig slå meg, det er kjærlighet.
          La ham refse meg, det er olje på mitt hode,
          jeg avviser den ikke.
          Men min bønn står stadig mot deres ondskap.
          
   
 6 Dommerne deres skal styrtes nedover berget,
          de skal høre at ordene mine var gode.
          
   
 7 Knoklene våre ligger strødd ved dødsrikets gap
          som når en pløyer og velter opp jord.
          
   
 8 Gud Herre, mine øyne er vendt mot deg,
          jeg søker tilflukt hos deg.
          Riv meg ikke bort!
          
   
 9 Bevar meg fra snaren de setter for meg,
          for fellene til dem som gjør urett!
          
   
10 La de urettferdige falle i eget garn
          mens jeg går rett forbi.
Sal 141,2 viser til 2 Mos 30,7f, Sal 28,2, Sal 134,2
Note: løftede hender: >77,3.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. oktober 2021

Dagens Bibelord

Romarane 2,1–11

Les i nettbibelen

1Difor har du ikkje noko å unnskylda deg med, du menneske som dømmer, kven du så er. Når du dømmer ein annan, fordømmer du deg sjølv. For du som dømmer, gjer sjølv det same. 2Og vi veit at Guds dom med full rett råkar dei som driv med slikt. ... Vis hele teksten

1Difor har du ikkje noko å unnskylda deg med, du menneske som dømmer, kven du så er. Når du dømmer ein annan, fordømmer du deg sjølv. For du som dømmer, gjer sjølv det same. 2Og vi veit at Guds dom med full rett råkar dei som driv med slikt. 3Men når du, menneske, dømmer dei som gjer dette, og sjølv gjer det same, meiner du då at du skal sleppa unna Guds dom? 4Eller foraktar du at han er grenselaust god, tolmodig og langmodig? Skjønar du ikkje at Guds godleik driv deg til omvending? 5Med ditt harde hjarte som ikkje vil venda om, hopar du opp vreide over deg til vreidedagen, når Gud openberrar sin rettferdige dom. 6Han skal løna kvar og ein etter det han har gjort: 7Dei som trufast gjer det gode og søkjer herlegdom, ære og uforgjengelegdom, skal få evig liv. 8Men dei som berre tenkjer på seg sjølve, som er ulydige mot sanninga og lèt seg leia av uretten, har vreide og harme i vente. 9Naud og angst skal koma over kvart menneske som gjer det vonde, jøde først og så grekar. 10Men herlegdom, ære og fred skal den få som gjer det gode, jøde først og så grekar. 11For Gud gjer ikkje forskjell på folk.