Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
86En bønn av David.
        
          Vend øret til, Herre, svar meg,
          for jeg er hjelpeløs og fattig!
          
   
 2 Vokt meg, for jeg er trofast.
          Frels din tjener, du min Gud,
          jeg setter min lit til deg.
          
   
 3 Vær meg nådig, Herre,
          jeg roper til deg hele dagen.
          
   
 4 Gjør din tjener glad!
          Jeg løfter min sjel til deg, Herre.
          
   
 5 For du, Herre, er god, du tilgir,
          du er rik på miskunn mot alle som kaller på deg.
          
   
 6 Herre, vend ditt øre til min bønn,
          lytt når jeg ber om nåde!
          
   
 7 Den dagen jeg er i nød, roper jeg til deg,
          for du vil svare meg.
          
   
 8 Herre, blant guder er ingen som du,
          og ingen gjerninger er som dine.
          
   
 9 Alle folk som du har skapt,
          skal komme og bøye seg for deg, Herre,
          og ære ditt navn.
          
   
10 For du er stor, og du gjør under.
          Du alene er Gud.
          
   
11 Herre, lær meg din vei
          så jeg kan vandre i din sannhet!
          Gi meg et helt hjerte, så jeg frykter ditt navn!
          
   
12 Jeg vil prise deg, Herre, min Gud, av hele mitt hjerte
          og evig ære ditt navn.
          
   
13 For din miskunn mot meg er stor,
          du har berget meg fra dødsrikets dyp.
          
   
14 Frekke menn har reist seg mot meg, Gud,
          en flokk av voldsmenn står meg etter livet.
          De har ikke deg for øye.
          
   
15 Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud,
          sen til vrede, rik på miskunn og sannhet.
          
   
16 Vend deg til meg og vær meg nådig.
          Gi din tjener kraft fra deg,
          frels din tjenestekvinnes sønn!
          
   
17 Gi meg et tegn som varsler godt.
          La dem som hater meg, se det og bli til skamme!
          For du, Herre, hjelper og trøster meg.
Sal 86,7 viser til Sal 50,15+
Sal 86,9 viser til Sal 22,28+
Sal 86,13 viser til Sal 30,4+
Forrige kapittelNeste kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.