Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
132En sang ved festreisene. Herre, husk David og alt han holdt ut! 2 Han sverget til Herren, ga Jakobs Mektige et løfte: 3 «Jeg vil ikke gå inn i mitt hus, ikke legge meg i sengen, 4 ikke unne meg blund på øynene og ikke la øyelokkene hvile 5 før jeg har funnet et sted for Herren, en bolig for Jakobs Mektige.» 6 Vi hørte om paktkisten i Efrata, vi fant den på markene ved Jaar. 7 La oss gå inn i hans bolig, kaste oss ned for hans fotskammel! 8 Reis deg, Herre, og kom til ditt hvilested, du og paktkisten, som er din styrke. 9 Dine prester skal kle seg i rettferd, dine trofaste skal rope av fryd. 10 For David, din tjeners skyld, vis ikke fra deg den du har salvet! 11 Herren har sverget til David et pålitelig ord han ikke går fra: «Din livsfrukt vil jeg sette på din trone. 12 Hvis dine sønner holder min pakt og loven jeg vil lære dem, så skal også sønnene deres alltid sitte på din trone.» 13 For Herren har utvalgt Sion, henne vil han ha til bolig: 14 «Dette skal alltid være mitt hvilested, her vil jeg bo, for henne vil jeg ha. 15 Maten hennes vil jeg velsigne, de fattige metter jeg med brød, 16 prestene hennes kler jeg i frelse, de trofaste skal rope av fryd. 17 Der lar jeg et horn vokse fram for David, jeg gjør i stand en lampe for den jeg har salvet. 18 Fienden vil jeg kle i skam, men på ham skal kronen stråle.» Sal 132,6 viser til 1 Sam 6,21, 1 Sam 7,1f, 2 Sam 6,3ff Note : Efrata: navn på Betlehem. Jf. 1 Sam 17,12; Mi 5,1. Jaar: poetisk navn på Kirjat-Jearim. Sal 132,7 viser til 1 Krøn 28,2, Sal 99,5 Sal 132,8 viser til 2 Krøn 6,41f, Sal 3,8+ Sal 132,11 viser til Sal 18,51+ Sal 132,17 viser til Sal 18,29+ Note : horn: >75,5. lampe: bilde på den hjelp kongen får fra Gud. |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
11Men då Kefas kom til Antiokia, sa eg han imot, beint opp i andletet, for oppførselen hans dømde han. ... Vis hele teksten
11Men då Kefas kom til Antiokia, sa eg han imot, beint opp i andletet, for oppførselen hans dømde han. 12Før det kom nokre frå Jakob, heldt han måltid saman med dei heidningkristne. Men då dei kom, trekte han seg bort og heldt seg unna, for han var redd dei omskorne. 13På same måten hykla dei andre jødekristne, så til og med Barnabas vart dregen med i hykleriet deira. 14Men då eg såg at dei ikkje gjekk beint fram etter sanninga i evangeliet, sa eg til Kefas så alle høyrde på: «Når du som er jøde, sjølv ikkje lever som ein jøde, men som ein heidning, korleis kan du då tvinga heidningane til å leva som jødar?» 15Vi er av fødsel jødar og ikkje syndarar av heidningætt. 16Men då vi skjøna at ikkje noko menneske blir rettferdig for Gud ved gjerningar som lova krev, men berre ved trua på Jesus Kristus, då sette vi òg vår lit til Kristus Jesus, så vi kunne seiast rettferdige ved trua på Kristus og ikkje ved lovgjerningar. For ved lovgjerningar blir ikkje noko menneske rettferdig.