Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
19Til korlederen. En salme av David. 2 Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans hender har gjort. 3 Dagen lar sin tale strømme til dag, natt gir sin kunnskap til natt. 4 Det er ingen tale og ingen ord. Stemmene kan ikke høres. 5 Men de når ut over hele jorden, ordene når dit verden ender. I himmelen har han reist et telt for solen, 6 lik en brudgom går den ut av sitt kammer. Den gleder seg som en helt til å løpe sin bane. 7 Den gjør sin rundgang fra himmelrand til himmelrand, ingen ting er skjult for solens glød. 8 Herrens lov er fullkommen, den fornyer livet. Herrens vitnesbyrd står fast, det gir den uvitende visdom. 9 Herrens påbud er rette, de gjør hjertet glad. Herrens bud er klart, det gir øynene lys. 10 Frykten for Herren er ren, den varer til evig tid. Herrens dommer er sanne, rettferdige er de alle. 11 De er mer verdt enn gull, skinnende gull i mengder, de er søtere enn honning, ny og rennende honning. 12 Gjennom dem blir din tjener advart. Det gir stor lønn å holde dem. 13 Hvem kjenner sine egne feiltrinn? Frikjenn meg for dem jeg ikke vet om. 14 Spar din tjener for hovmod, la det ikke få meg i sin makt! Da er jeg hel og fri for store synder. 15 Måtte mine ord og hjertets tanker være til glede for deg, Herre, min gjenløser og min klippe! Sal 19,8 viser til Sal 93,5, Sal 111,7, Sal 119,105-130, 2 Tim 3,15f Sal 19,11 viser til Sal 119,72-103 Sal 19,12 viser til 3 Mos 18,5, 3 Mos 26,3ff Sal 19,14 viser til Sal 119,133 Sal 19,15 viser til Sal 18,3+, Sal 104,34, Sal 119,108 |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»