Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
102En bønn for den hjelpeløse når han blir kraftløs og vil øse ut sin klage for Herren.
          
   
 2 Herre, hør min bønn,
          la mitt rop nå fram til deg!
          
   
 3 Skjul ikke ansiktet når jeg er i nød.
          Vend øret til meg,
          skynd deg, svar når jeg roper!
          
   
 4 For dagene mine svinner som røyk,
          knoklene brenner som ild.
          
   
 5 Hjertet er som gress, solsvidd og visnet,
          jeg har glemt å spise mitt brød.
          
   
 6 Jeg sukker og stønner,
          jeg er bare skinn og bein.
          
   
 7 Jeg ligner en pelikan i ørkenen,
          jeg er som en ugle blant ruiner.
          
   
 8 Jeg ligger våken,
          jeg er som en enslig fugl på taket.
          
   
 9 Fienden spotter meg hele dagen.
          De som gjør narr av meg,
          bruker navnet mitt til forbannelse.
          
   
10 Jeg spiser aske som brød
          og blander drikken min med tårer,
          
   
11 for du er harm og vred på meg.
          Du tok meg og kastet meg bort.
          
   
12 Dagene mine er på hell, skyggene blir lange,
          jeg visner bort som gress.
          
   
13 Men du, Herre, troner til evig tid,
          navnet ditt varer fra slekt til slekt.
          
   
14 Du vil reise deg og være barmhjertig mot Sion,
          det er tid for å vise henne nåde,
          timen er kommet.
          
   
15 Tjenerne dine elsker steinene i Sion,
          de lider med henne som ligger i grus.
          
   
16 Folkeslag skal frykte Herrens navn,
          alle jordens konger din herlighet.
          
   
17 For Herren vil bygge Sion opp igjen
          og vise seg i sin herlighet.
          
   
18 Han lytter når den nakne ber,
          han forakter ikke deres bønn.
          
   
19 Dette skal skrives ned for den kommende slekt,
          et nyskapt folk skal prise Herren.
          
   
20 Han ser ned fra sin hellige høyde.
          Fra himmelen ser Herren mot jorden
          
   
21 for å høre sukket fra fangene,
          løse dem som var dømt til døden.
          
   
22 Herrens navn skal forkynnes i Sion,
          hans lov og pris i Jerusalem
          
   
23 når folk og riker samler seg
          for å tjene Herren.
          
   
24 Han har brutt ned min styrke på veien
          og forkortet livet mitt.
          
   
25 Jeg sier: Min Gud, ta meg ikke bort midt i livet!
          Dine år varer i slekt etter slekt.
          
   
26 Du grunnla jorden i gammel tid,
          himmelen er et verk av dine hender.
          
   
27 De skal gå til grunne, men du består.
          De skal slites ut som klær,
          du skifter dem ut, og de er borte.
          
   
28 Men du er den samme,
          dine år tar aldri slutt.
          
   
29 Dine tjeneres barn skal slå seg til ro,
          deres ætt skal være grunnfestet for ditt ansikt.
Note: pelikan, ugle: urene fugleslag. Jf. 3 Mos 11,18.
Sal 102,13 viser til Sal 9,8+
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»