Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
130En sang ved festreisene.
        
          Fra dypet roper jeg til deg, Herre.
          
   
 2 Herre, hør min røst!
          Vend øret til mitt rop om nåde.
          
   
 3 Dersom du, Herre, vil gjemme på synder,
          Herre, hvem kan da bli stående?
          
   
 4 Men hos deg er tilgivelse,
          så vi skal frykte deg.
          
   
 5 Jeg setter mitt håp til Herren, jeg lengter,
          jeg venter på hans ord.
          
   
 6 Min sjel venter på Herren,
          mer enn vektere på morgenen,
          vektere på morgenen.
          
   
 7 Vent på Herren, Israel!
          For hos Herren er miskunn
          og kraft til å løse ut.
          
   
 8 Han skal løse Israel ut
          fra alle deres synder.
Sal 130,1 viser til Sal 40,3+
Forrige kapittelNeste kapittel

17. mai 2021

Dagens Bibelord

Matteus 22,17–22

Les i nettbibelen

17Si oss da hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» 18Men Jesus merket ondskapen deres og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? 19Vis meg mynten som skatten betales med!» De rakte ham en denar, ... Vis hele teksten

17Si oss da hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» 18Men Jesus merket ondskapen deres og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? 19Vis meg mynten som skatten betales med!» De rakte ham en denar, 20og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?» 21«Keiseren», svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» 22De ble forundret over dette svaret, og de forlot ham og gikk sin vei.