Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
125En sang ved festreisene. De som setter sin lit til Herren, er som Sion-fjellet; det skal aldri rokkes, men stå til evig tid. 2 Fjell omgir Jerusalem, Herren omgir sitt folk fra nå og til evig tid. 3 Urettferdig kongsstav skal ikke hvile over landet de rettferdige arvet, for da kunne den rettferdige løfte hånden til urett. 4 Herre, gjør godt mot de gode, mot dem som har et oppriktig hjerte. 5 Men Herren sender fra seg dem som går krokveier, og dem som gjør urett. Fred over Israel! |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
11Men då Kefas kom til Antiokia, sa eg han imot, beint opp i andletet, for oppførselen hans dømde han. ... Vis hele teksten
11Men då Kefas kom til Antiokia, sa eg han imot, beint opp i andletet, for oppførselen hans dømde han. 12Før det kom nokre frå Jakob, heldt han måltid saman med dei heidningkristne. Men då dei kom, trekte han seg bort og heldt seg unna, for han var redd dei omskorne. 13På same måten hykla dei andre jødekristne, så til og med Barnabas vart dregen med i hykleriet deira. 14Men då eg såg at dei ikkje gjekk beint fram etter sanninga i evangeliet, sa eg til Kefas så alle høyrde på: «Når du som er jøde, sjølv ikkje lever som ein jøde, men som ein heidning, korleis kan du då tvinga heidningane til å leva som jødar?» 15Vi er av fødsel jødar og ikkje syndarar av heidningætt. 16Men då vi skjøna at ikkje noko menneske blir rettferdig for Gud ved gjerningar som lova krev, men berre ved trua på Jesus Kristus, då sette vi òg vår lit til Kristus Jesus, så vi kunne seiast rettferdige ved trua på Kristus og ikkje ved lovgjerningar. For ved lovgjerningar blir ikkje noko menneske rettferdig.