Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
56Til korlederen. Etter «Duen i fjerne terebinter». En miktam. Av David, den gang filisterne grep ham i Gat. 2 Vær meg nådig, Gud! Folk jager meg, stridsmenn trenger seg på meg hele dagen. 3 Fiender jager meg dagen lang, fra sin høyde går de til angrep, de er mange. 4 Når jeg er redd, stoler jeg på deg. 5 Jeg stoler på Gud, jeg priser hans ord. Jeg stoler på Gud, jeg er ikke redd. Hva kan vel mennesker gjøre meg? 6 De vrir på ordene mine dagen lang, de tenker bare på å skade meg. 7 De slår seg sammen og ligger på lur, de vokter mine skritt, venter bare på å ta mitt liv. 8 Skal de slippe unna med sin urett? Styrt folkeslag ned i din vrede, Gud! 9 Du har talt mine hjemløse skritt, mine tårer har du samlet i din lærflaske. Står det ikke i din bok? 10 Derfor må fienden trekke seg tilbake den dagen jeg roper. Det vet jeg, at Gud er med meg. 11 Jeg stoler på Gud, jeg priser ordet, Jeg stoler på Herren, jeg priser ordet. 12 Jeg stoler på Gud, jeg er ikke redd. Hva kan et menneske gjøre meg? 13 Jeg vil holde mine løfter til deg, Gud, derfor kommer jeg med lovsangsoffer til deg. 14 For du har berget mitt liv fra døden og foten fra å snuble, så jeg kan vandre for Guds ansikt i livets lys. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
1Så legg eg dykk på hjartet, eg som er fange for Herrens skuld, at de må leva eit liv som er verdig det kallet de har fått: 2mildt, audmjukt og tolmodig, så de ber over med kvarandre i kjærleik. ... Vis hele teksten
1Så legg eg dykk på hjartet, eg som er fange for Herrens skuld, at de må leva eit liv som er verdig det kallet de har fått: 2mildt, audmjukt og tolmodig, så de ber over med kvarandre i kjærleik. 3Gjer alt de kan for å ta vare på einskapen i Anden, i den fred som bind saman: 4éin kropp og éin Ande, liksom de fekk éi von då de vart kalla, 5éin Herre, éi tru, éin dåp, 6éin Gud og Far for alle, han som er over alle og gjennom alle og i alle. 7Til kvar einskild av oss er nåden gjeven, alt etter som Kristi gåve blir tilmålt. 8Difor heiter det: Han steig opp i det høge og førte bort fangar, han gav menneska gåver. 9Men at han steig opp, vil ikkje det seia at han først hadde stige ned til det aller lågaste, til jorda?