Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
62Til korlederen. Etter Jedutun. En salme av David. 2 Bare hos Gud er jeg stille, fra ham kommer min frelse. 3 Bare han er min klippe og min frelse og mitt vern, jeg skal ikke vakle. 4 Hvor lenge kan dere alle gå løs på en mann for å slå ham i hjel? Han er jo en lutende vegg, en nedbrutt mur. 5 De legger planer om å støte ham ned, ned fra hans høyde, de elsker svik. De velsigner med munnen, men forbanner i sitt indre. 6 Bare hos Gud skal jeg være stille, fra ham kommer mitt håp. 7 Bare han er min klippe og min frelse og mitt vern, jeg skal ikke vakle. 8 Hos Gud er min frelse og min ære. Min mektige klippe, min tilflukt er hos Gud. 9 Stol alltid på ham, dere folk, øs ut deres hjerte for ham! Gud er vår tilflukt. 10 Småfolk er bare et pust, stormenn er en løgn, på vektskålen vipper de opp, lettere enn et vindpust er de alle. 11 Sett ikke lit til vold, ha ikke forgjeves håp til rov! Om rikdommen vokser, la deg ikke merke med det! 12 Én gang har Gud talt, to ting har jeg hørt: at makten tilhører Gud, 13 og at all miskunn, Herre, tilhører deg. Du lønner hver og en etter det han har gjort. Note : Jedutun: >39,1. |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
2Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. 3For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. 4Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel. ... Vis hele teksten
2Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. 3For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. 4Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel. 5Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få. 6Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden. 7Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, 8splittet som han er, og ustø i all sin ferd.