Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
40Til korlederen. En salme av David.
          
   
 2 Jeg ventet og håpet på Herren.
          Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.
          
   
 3 Han dro meg opp av fordervelsens grav,
          opp av den dype gjørmen.
          Han satte mine føtter på fjell
          og gjorde skrittene faste.
          
   
 4 Han la en ny sang i min munn,
          en lovsang til vår Gud.
          Mange skal se det og frykte
          og sette sin lit til Herren.
          
   
 5 Salig er den
          som stoler på Herren,
          som ikke vender seg til de stolte,
          til dem som faller fra i løgn.
          
   
 6 Store ting har du gjort for oss,
           Herre, min Gud,
          underfulle verk og planer,
          ingen er din like.
          Vil jeg fortelle og tale om dem,
          er de for mange til å telles.
          
   
 7 Du har ikke glede i offer og gaver
          – du har åpnet mine ører –
          brennoffer og syndoffer krever du ikke.
          
   
 8 Da sa jeg: «Se, her kommer jeg.
          I bokrullen er det skrevet om meg.
          
   
 9 Min Gud, å gjøre din vilje gir meg glede,
          din lov er dypt i mitt indre.»
          
   
10 Jeg forkynte rettferd
          i den store forsamlingen.
          Leppene holdt jeg ikke lukket,
           Herre, du vet det.
          
   
11 Din rettferd holdt jeg ikke skjult i hjertet,
          jeg talte om din trofasthet og frelse.
          Jeg skjulte ikke din miskunn og sannhet
          i den store forsamlingen.
          
   
12 Herre, du vil ikke
          holde din barmhjertighet tilbake.
          Din miskunn og din sannhet
          skal alltid beskytte meg.
          
   
13 For talløse ulykker omgir meg,
          mine synder har nådd meg igjen,
          jeg kan ikke se.
          De er flere enn hårene på hodet,
          motet har sviktet meg.
          
   
14 Vis godvilje, Herre, og fri meg ut!
           Herre, skynd deg og hjelp meg!
          
   
15 La alle som står meg etter livet,
          bli til skamme og til spott!
          La dem som vil meg vondt,
          trekke seg tilbake uten ære!
          
   
16 De som ler og håner meg,
          skal bli slått av skam.
          
   
17 La alle som søker deg,
          fryde og glede seg i deg!
          La dem som elsker din frelse,
          alltid si: «Stor er Herren!»
          
   
18 Men jeg er hjelpeløs og fattig.
           Herren skal tenke på meg.
          Du er min hjelp, du berger meg.
          Drøy ikke lenger, min Gud!
< Forrige kapittelNeste kapittel >

13. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 25,21–34

Les i nettbibelen

21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. ... Vis hele teksten

21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. 23Herren sa til henne: «To folkeslag er i ditt morsliv, to folk skal skilles før de blir født. Det ene blir sterkere enn det andre, den eldste skal tjene den yngste.» 24Da tiden kom og hun skulle føde, var det tvillinger i morslivet hennes. 25Den første som kom, var rød og hårete som en fell over hele kroppen. De kalte ham Esau. 26Så kom broren; han holdt Esau i hælen med hånden. Derfor kalte de ham Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født. 27Guttene vokste opp, og Esau ble en dyktig jeger, en mann som holdt til ute på marken. Jakob ble en rolig mann som holdt seg ved teltene. 28Isak elsket Esau, for Isak spiste gjerne kjøtt av vilt; men Rebekka elsket Jakob. 29En gang Jakob holdt på å koke suppe, kom Esau hjem fra marken. Han var sliten. 30Esau sa til Jakob: «Skynd deg, gi meg noe å spise av det røde, det røde du har der, for jeg er sliten!» Derfor kalte de ham Edom. 31Men Jakob sa: «Først må du selge meg førstefødselsretten din!» 32Esau svarte: «Se, jeg holder på å dø! Hva skal jeg med førstefødselsretten?» 33«Sverg på det først!» sa Jakob. Så sverget han og solgte førstefødselsretten sin til Jakob. 34Da ga Jakob ham brød og linsesuppe. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Slik viste Esau forakt for førstefødselsretten.