Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Dommerne

Kapittel 1
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21

Neste kapittel

Israel inntar Kanaan
1Da Josva var død, spurte israelittene Herren: «Hvem av oss skal først dra opp og kjempe mot kanaaneerne?»  2 Herren sa: «Juda skal dra opp. Se, jeg gir landet i hans hender.»  3 Da sa Juda til sin bror Simon: «Kom med meg opp til min del av landet og la oss kjempe mot kanaaneerne! Så skal jeg gå med deg til din del av landet.» Og Simon gikk med ham.
   
 4 Juda dro opp, og Herren ga kanaaneerne og perisittene i deres hender. De slo dem ved Besek, ti tusen mann.  5 De møtte Adoni-Besek ved Besek og kjempet mot ham, og de slo kanaaneerne og perisittene.  6 Adoni-Besek flyktet, men de forfulgte ham, grep ham og hogg av ham tommelfingrene og stortærne.  7 Da sa Adoni-Besek: «Sytti konger med tommelfingre og stortær hugget av sanket smuler under mitt bord. Gud har gitt meg lønn som fortjent for det jeg har gjort.» Så førte de ham til Jerusalem, og der døde han.
   
 8 Judeerne angrep Jerusalem og inntok byen. De slo den med sverd og satte fyr på husene.  9 Etterpå dro judeerne ned for å kjempe mot kanaaneerne som bodde i fjellene, i Negev og i lavlandet. 10 Så gikk Juda mot kanaaneerne som bodde i Hebron. Hebron het før i tiden Kirjat-Arba. Der slo de Sjesjai, Ahiman og Talmai.
   
11 Derfra gikk de mot innbyggerne i Debir. Debir het før Kirjat-Sefer. 12 Kaleb sa: «Den som slår Kirjat-Sefer og inntar byen, skal få Aksa, min datter, til kone.» 13 Otniel, sønn av Kalebs yngste bror Kenas, inntok byen, og Kaleb ga ham datteren Aksa til kone. 14 Da hun kom, overtalte hun ham til å be faren om et jordstykke. Hun steg av eselet, og Kaleb spurte henne: «Hva vil du?» 15 Hun svarte: «La meg få en gave! Siden du har gitt meg dette ørkenlandet, må du også gi meg kilder med vann!» Og Kaleb ga henne Øvrekilden og Nedrekilden.
   
16 Etterkommerne av kenitten som var svogeren til Moses, dro med judeerne opp fra Palmebyen til Juda-ørkenen ved Negev Arad og bosatte seg blant folket der. 17 Juda gikk med broren Simon, og de slo kanaaneerne som bodde i Sefat. De slo byen med bann og ødela den; derfor kalte de den Horma. 18 Så tok Juda Gaza med landet omkring, Asjkalon med landet omkring og Ekron med landet omkring. 19 Herren var med Juda, og de inntok fjellområdene. Men de greide ikke å drive bort dem som bodde på sletten, for de hadde jernvogner.
   
20 De ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han drev de tre anakittene bort derfra. 21 Men benjaminittene drev ikke bort jebusittene som bodde i Jerusalem, og jebusittene bor sammen med benjaminittene i Jerusalem den dag i dag.
   
22 Josef-stammene dro også ut mot Betel, og Herren var med dem. 23 De sendte folk til å utforske Betel. Før het byen Lus. 24 De som var ute og undersøkte, fikk se en mann komme ut fra byen. De sa til ham: «Vis oss nå hvor vi kan ta oss inn i byen, så skal vi spare deg!» 25 Han viste dem hvor de kunne komme inn, og de slo byen med sverd. Men mannen og hele familien hans lot de gå. 26 Mannen dro til hetittenes land. Der bygde han en by som han kalte Lus, og det heter byen den dag i dag.
   
27 Manasse drev ikke bort folket i Bet-Sjean og Taanak med tilhørende småbyer, heller ikke innbyggerne i Dor, Jibleam og Megiddo med småbyene deres. Kanaaneerne klarte å holde seg i dette landet. 28 Da israelittene ble sterkere, satte de kanaaneerne til tvangsarbeid, men de fordrev dem ikke helt.
   
29 Efraim drev ikke bort kanaaneerne som bodde i Geser. Kanaaneerne ble boende blant dem der. 30 Sebulon drev ikke bort innbyggerne i Kitron og Nahalol. Kanaaneerne ble boende blant dem, men de måtte gjøre tvangsarbeid.
   
31 Asjer drev ikke bort innbyggerne i Akko og Sidon, heller ikke innbyggerne i Ahlab, Aksib, Helba, Afik og Rehob. 32 Siden de ikke hadde drevet bort kanaaneerne som bodde i landet, bosatte Asjer seg blant dem. 33 Naftali drev ikke bort innbyggerne i Bet-Sjemesj og innbyggerne i Bet-Anat. De bosatte seg blant kanaaneerne som holdt til der i landet. Men innbyggerne i Bet-Sjemesj og Bet-Anat måtte gjøre tvangsarbeid for dem.
   
34 Amorittene trengte danittene opp i fjellet og lot dem ikke få komme ned på sletten. 35 Det lyktes amorittene å bli boende i Har-Heres, Ajjalon og Sjaalbim. Men da Josefs hus fikk overtaket, måtte de gjøre tvangsarbeid. 36 Amorittenes grense gikk fra Akrabbim-skaret og videre oppover fra Sela.
Dom 1,2 viser til Jos 6,2+
Dom 1,16 viser til 4 Mos 10,29, Dom 3,13, Dom 4,11
Note : Palmebyen: Jeriko. Jf. 5 Mos 34,3.
Note : Horma: hebr. for «slått med bann». Byen ligger lengst sør i Kanaan, nær Beer-Sjeba, og ble tidligere kalt Sefat.
Dom 1,27 viser til Jos 17,11f
Neste kapittel

Dagens Bibelord

5. Mosebok 30,15–20

Les i nettbibelen

15Sjå, i dag har eg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det vonde. ... Vis hele teksten

15Sjå, i dag har eg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det vonde. 16Gjer du som eg byd deg i dag, så du elskar Herren din Gud og går på hans vegar og held hans bod, forskrifter og dommar, då skal du leva og bli talrik. Herren din Gud skal velsigna deg i det landet du går inn i og legg under deg. 17Men om hjartet ditt vender seg bort og du ikkje lyder, men lèt deg riva med og tilbed andre gudar og dyrkar dei, 18då kunngjer eg dykk i dag at de skal gå fullstendig til grunne. De skal ikkje få leva lenge i det landet som du no går over Jordan for å ta. 19Himmel og jord tek eg i dag til vitne mot dykk. Eg har lagt fram for deg liv og død, velsigning og forbanning. Vel då livet, så du og etterkomarane dine kan få leva. 20Du skal elska Herren din Gud, lyda hans røyst og halda fast ved han! Då skal du få leva og bu lenge i det landet Herren med eid lova å gje fedrane dine, Abraham, Isak og Jakob.