Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Dommerne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21

Forrige kapittelNeste kapittel

Ugjerningen i Gibea
19I de dager da det ikke fantes noen konge i Israel, var det en mann, en levitt, som bodde lengst inne på Efraim-fjellene. Han tok seg en medhustru, en kvinne fra Betlehem i Juda.  2 Men medhustruen var utro mot ham og reiste fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda. Der ble hun i fire måneder.  3 Da dro mannen hennes av gårde etter henne. Han ville snakke vennlig med henne og få henne til å komme tilbake. Han hadde med seg tjenestegutten sin og et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus, og da faren til jenta fikk se ham, tok han imot ham med glede.  4 Svigerfaren, jentas far, holdt på ham, så han ble værende der i tre dager. De spiste og drakk, og de fikk være der om natten.  5 Tidlig om morgenen den fjerde dagen gjorde mannen seg ferdig til å dra. Men faren til jenta sa til svigersønnen sin: «Få deg først litt mat å styrke deg på, så kan dere dra.»  6 Så satte de seg ned og spiste sammen, de to, og de drakk. Far til jenta sa: «Vær så snill å bli natten over og hygg deg her!»  7 Og da mannen reiste seg og ville gå, nødet svigerfaren ham så han snudde og ble der over natten.
   
 8 Tidlig om morgenen den femte dagen sto han opp for å dra. Men jentas far sa: «Få deg nå først litt å styrke deg på, og vent til det lir på dagen!» Så spiste de sammen, de to.  9 Da mannen gjorde seg klar til å dra, han og medhustruen hans og tjenestegutten, sa svigerfaren, faren til jenta: «Nå lir det allerede mot kveld, bli her i natt! Se, dagen heller, bli nå her og hygg deg! I morgen tidlig kan dere ta i vei, så du kommer hjem.» 10 Men mannen ville ikke bli natten over. Han gjorde seg klar og gikk til han kom rett overfor Jebus, det er Jerusalem. Han hadde med seg et par kløvesler, medhustruen var også med ham.
   
11 Da de nærmet seg Jebus, var det langt på dag, og tjenestegutten sa til herren sin: «Kom, så tar vi inn i denne jebusittbyen og overnatter der!» 12 Men herren svarte: «Nei, vi skal ikke ta inn i en by der det bare bor fremmede som ikke er israelitter. Vi drar videre til Gibea.» 13 Så sa han til tjenestegutten sin: «Kom, la oss dra til Gibea eller Rama og overnatte på et av de stedene.» 14 Så dro de videre, og da solen gikk ned, var de rett ved Gibea, som hører til Benjamin. 15 Der tok de av og gikk inn i Gibea for å bli der natten over. Da han kom inn i byen, satte han seg på torget, for det var ingen som ga dem husrom til overnatting.
   
16 Utpå kvelden kom en gammel mann fra arbeidet sitt ute på marken. Mannen var fra Efraim-fjellene, men bodde i Gibea. Ellers var folket der på stedet benjaminitter. 17 Da den gamle mannen så opp, fikk han øye på vandringsmannen som satt der på torget i byen, og sa til ham: «Hvor skal du, og hvor kommer du fra?» 18 Han svarte: «Vi kommer fra Betlehem i Juda og skal langt opp i Efraim-fjellene, der jeg er fra. Jeg har vært i Betlehem i Juda. Nå er jeg på vei til Herrens hus, men ingen vil gi meg husrom, 19 enda vi har både halm og fôr til eslene våre og brød og vin både til meg selv og til tjenestekvinnen din og til tjenestegutten som din tjener har med seg. Vi mangler ingen ting.» 20 Da sa den gamle mannen: «Fred være med deg! La meg sørge for alt det du trenger. Du skal da ikke overnatte på torget.» 21 Så førte han mannen inn i huset sitt og ga eslene fôr. Da de hadde vasket føttene, fikk de mat og drikke.
   
22 Mens de satt og hygget seg, kom noen av mennene i byen, gudløse folk, og omringet huset. De dundret på døren og ropte til den gamle mannen som eide huset: «Send ut mannen som har tatt inn hos deg, så vi kan få vår vilje med ham!» 23 Da gikk husherren ut til dem og sa: «Nei, brødre, gjør ikke noe ondt! Siden denne mannen har tatt inn i mitt hus, må dere ikke gjøre noe så skammelig. 24 Se, her er min egen datter, som er jomfru, og mannens medhustru. Dem kan jeg sende ut, så kan dere ta dem og gjøre med dem som dere finner for godt. Dere må ikke gjøre noe så skammelig mot denne mannen.» 25 Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen medhustruen sin og førte henne ut til dem utenfor. De lå med henne og forgrep seg på henne hele natten, helt til det ble morgen. De slapp henne ikke før det tok til å lysne.
   
26 Ved daggry kom kvinnen og sank ned foran døren til mannens hus, der hvor husbonden hennes var. Der ble hun liggende til det ble lyst. 27 Om morgenen sto husbonden hennes opp og åpnet husdøren. Han gikk ut og ville dra sin vei. Og se, da lå medhustruen hans sammensunket foran inngangen til huset med hendene på dørstokken. 28 Han sa til henne: «Reis deg, så vi kan komme av gårde!» Men det var ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet. Så brøt han opp og dro til sitt eget hjemsted.
   
29 Da han kom hjem, fant han fram en kniv, grep medhustruen og skar kroppen hennes opp i tolv stykker. Dem sendte han ut i hele Israels landområde. 30 Alle som så det, sa: «Noe slikt har aldri hendt og ikke vært sett, helt fra den dagen israelittene dro opp fra Egypt og til nå. Tenk over dette, rådslå og si hva dere mener!»
Dom 19,1 viser til Dom 17,6+
Dom 19,12 viser til Hos 9,9, Hos 10,9
Note: fremmede: Først under kong David ble jebusittenes by inntatt av israelittene. Jf. 2 Sam 5,6ff.
Dom 19,22 viser til 1 Mos 19,4f
Note: få vår vilje med ham: Det siktes til tvungen seksuell omgang. Jf. 1 Mos 19,5; 3 Mos 18,22; 20,13; Dom 19,22ff; Rom 1,27.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»