Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Neste kapittel

FØRSTE SAMLING (Kap. 1–9) 1
    Ordspråk fra Salomo, sønn av David og konge i Israel.
          
   
 2 Til å gi kunnskap om visdom og formaning,
          til å forstå forstandige ord,
          
   
 3 til å ta imot formaning som gir innsikt
          om ærlighet, rettferd og rett,
          
   
 4 til å gi uvitende vett
          og den unge kunnskap og omtanke.
          
   
 5 Den vise skal lytte og øke sin lærdom,
          den kloke lære å bruke sin tanke
          
   
 6 så han forstår ordspråk og bildetale,
          vismenns ord og gåter.
          
   
 7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap,
          de dumme forakter formaning og visdom.

Slå ikke følge med syndere
     8 Lytt, min sønn, til din fars formaning,
          forkast ikke rettledning fra din mor!
          
   
 9 For det er en vakker krans om hodet,
          et kjede som pryder halsen din.
          
   
10 Min sønn, følg ikke syndere om de lokker deg,
          
   
11 om de sier: «Bli med oss,
          vi legger oss på lur etter blod,
          vi setter feller for uskyldige uten grunn.
          
   
12 Som dødsriket sluker vi dem levende
          og hele, lik dem som går i graven.
          
   
13 Alle slags kostbarheter skal vi få tak i,
          fylle våre hus med røvet gods.
          
   
14 Våg du lykken din hos oss,
          så skal vi ha felles kasse.»
          
   
15 Slå ikke følge med dem, min sønn,
          sett ikke foten på deres stier!
          
   
16 Foten deres løper lett etter det som er ondt,
          og de er snare til å utøse blod.
          
   
17 For det er nytteløst å spenne ut nettet
          mens fuglene ser det.
          
   
18 Men de ligger på lur etter sitt eget blod,
          de setter feller for seg selv.
          
   
19 Slik går det med alle som jakter på vinning,
          den tar livet av sin eier.

Visdommen roper på gaten
    20 Visdommen roper høyt på gaten,
          lar stemmen lyde på alle torg.
          
   
21 Hun roper ut midt i larmen,
          tar til orde ved byportene:
          
   
22 Dere uvitende, hvor lenge
          skal dere elske uvitenhet?
          Hvor lenge skal spotterne nyte sin spott
          og dårene hate kunnskap?
          
   
23 Vend dere hit når jeg taler til rette!
          Da lar jeg min pust strømme ut til dere
          og kunngjør ordene mine for dere.
          
   
24 Jeg ropte, men dere ville ikke høre,
          strakte hånden ut, men ingen lyttet.
          
   
25 Dere kastet alle mine råd til side,
          ville ikke lytte da jeg talte til rette.
          
   
26 Derfor skal jeg le når ulykken rammer,
          og spotte når dere blir slått av redsel,
          
   
27 når redsel kommer som et uvær
          og ulykke som en storm,
          når nød og trengsel kommer over dere.
          
   
28 Da skal de rope, men jeg svarer ikke,
          de skal lete, men ikke finne meg.
          
   
29 For de hatet kunnskap,
          de valgte ikke å frykte Herren,
          
   
30 de ville ikke ha mitt råd,
          viste ingen respekt da jeg talte til rette.
          
   
31 Derfor skal de smake frukten av sin ferd,
          bli mette av sine egne planer.
          
   
32 Den uvitende vender seg bort og mister livet,
          dåren er sorgløs og går til grunne.
          
   
33 Men den som hører på meg, bor trygt,
          i ro uten redsel for noe ondt.
Note: Min sønn: Slik taler visdomslæreren til eleven sin.
Ordsp 1,20 viser til Ordsp 8,1, Ordsp 9,3
Note: Visdommen: I flere avsnitt i kap. 1–9 fremtrer Visdommen som en egen skikkelse, en stemme som taler på Guds vegne. Det hebr. ordet for «visdom» er et hunkjønnsord, og Visdommen skildres som en kvinneskikkelse.
Note: byportene: var også møtesteder for rådslagninger og rettsforhandlinger. Jf. Rut 4,1ff.
Neste kapittel

27. september 2021

Dagens Bibelord

Salmane 38,10–16

Les i nettbibelen

10Herre, du kjenner min lengsel, mitt sukk er ikkje løynt for deg. 11Hjartet hamrar, krafta sviktar, sjølv lyset i auga har forlate meg. 12Vener og dei som står meg nær, held seg borte frå mi plage, mine næraste held seg langt unna. ... Vis hele teksten

10Herre, du kjenner min lengsel, mitt sukk er ikkje løynt for deg. 11Hjartet hamrar, krafta sviktar, sjølv lyset i auga har forlate meg. 12Vener og dei som står meg nær, held seg borte frå mi plage, mine næraste held seg langt unna. 13Dei som står meg etter livet, set snarer for meg. Dei som vil meg vondt, talar om å skada meg, dei grundar dagen lang på svik. 14Men eg er lik ein døv, eg høyrer ikkje, eg er lik ein mållaus som ikkje opnar munnen. 15Eg er lik ein mann som ikkje høyrer og ikkje har svar i sin munn. 16Men det er deg, Herre, eg ventar på. Du vil svara meg, Herre, min Gud.