Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

Kapittel 17
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
17Bedre er en tørr brødbit i ro og fred
          enn huset fullt av festmat og krangel.
          
   
 2 En forstandig slave blir herre over en udugelig sønn
          og får del i arven med brødrene hans.
          
   
 3 Sølv prøves i smeltedigelen og gull i smelteovnen,
          men Herren prøver hjertene.
          
   
 4 Den som gjør ondt, lytter til onde tunger,
          løgneren hører på skadelig snakk.
          
   
 5 Den som spotter den fattige, håner hans skaper,
          den som gleder seg over ulykke, slipper ikke straff.
          
   
 6 Barnebarn er de gamles krone,
          fedrene er barnas stolthet.
          
   
 7 Store ord sømmer seg ikke for en dåre,
          løgn enda mindre for en stormann.
          
   
 8 Den som gir bestikkelser, tror han har en lykkestein,
          hvor han enn vender seg, vil han lykkes.
          
   
 9 Den som dekker over et feiltrinn, legger vinn på vennskap,
          den som bringer det videre, skiller venn fra venn.
          
   
10 Advarsler biter bedre på den kloke
          enn hundre slag på dåren.
          
   
11 Den som er ond, søker bare opprør,
          men et nådeløst sendebud kommer imot ham.
          
   
12 Det er bedre å møte en binne som har mistet ungene sine,
          enn en dåre i hans dumhet.
          
   
13 Lønner noen godt med ondt,
          viker ulykken aldri fra hans hus.
          
   
14 Den som starter en krangel, åpner for en flom.
          Hold opp før tretten bryter løs!
          
   
15 Å frikjenne en skyldig
          eller å dømme en som har rett
          – Herren avskyr begge deler.
          
   
16 Hva hjelper penger i dårens hånd?
          Kan han kjøpe visdom når han ikke har vett?
          
   
17 En venn viser alltid kjærlighet,
          en bror er født til å hjelpe i nød.
          
   
18 Vettløs er den som gir sitt håndslag
          og stiller sikkerhet for sin neste.
          
   
19 Den som elsker trette, elsker synd.
          Den som gjør døren høy, søker sammenbrudd.
          
   
20 Et falskt hjerte finner ikke det gode,
          en svikefull tunge fører i ulykke.
          
   
21 Sorg får den som har en dåre til sønn,
          far til en narr får ingen glede.
          
   
22 Glede i hjertet gir god helse,
          mismot tærer på kroppen.
          
   
23 Den urettferdige tar imot bestikkelser
          fra annen manns lomme
          for å fordreie rettens gang.
          
   
24 Den kloke har visdom for øye,
          dårens blikk flakker til jordens ender.
          
   
25 En tåpelig sønn vekker sinne hos sin far
          til bitter sorg for henne som fødte ham.
          
   
26 Det er galt å gi en rettferdig bøter,
          verre å slå stormenn fordi de er rettskafne.
          
   
27 Klok er den som sparer på ord,
          den forstandige holder hodet kaldt.
          
   
28 Selv den dumme regnes for vis når han tier,
          og klok så lenge han holder munn.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. februar 2021

Dagens Bibelord

Matteus 15,21–28

Les i nettbibelen

21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» ... Vis hele teksten

21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» 23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» 24Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» 25Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 27«Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» 28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.