Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ andre brev til korinterne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Forrige kapittelNeste kapittel

Tålmodighet i tjenesten
6Som hans medarbeidere oppfordrer vi dere til ikke å ta imot Guds nåde forgjeves.  2 For han sier:
           Jeg bønnhørte deg i rette tid
           og hjalp deg på frelsens dag.
Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!
   
 3 Vi gir ikke mennesker noen grunn til å bli støtt bort, så tjenesten ikke skal bli spottet.  4 Nei, vi viser oss som Guds tjenere på alle måter: med stor tålmodighet i motgang, nød og angst,  5 under mishandling, i fengsel og i opptøyer, i hardt arbeid, i nattevåk og sult.  6 Vi går fram med redelighet og visdom, med tålmodighet og godhet, i Den hellige ånd, med oppriktig kjærlighet,  7 med sannhets ord og i Guds kraft, med rettferds våpen i høyre og venstre hånd,  8 i ære og vanære, baktalt og hedret. De sier vi leder folk vill, men vi taler sant,  9 vi er miskjent, men likevel anerkjent, vi er døende, men se, vi lever! Vi blir slått, men ikke slått i hjel, 10 vi sørger, men er alltid glade, vi er fattige, men gjør mange rike, vi har ingenting, men eier alt.
   
11 Vi har nå talt rett ut til dere, korintere. Dere har stort rom i hjertet vårt. 12 Dere har det ikke trangt hos oss, det er i deres eget hjerte det er trangt. 13 Men jeg snakker som til barn: Gjør gjengjeld! Åpne dere for oss.
Den levende Guds tempel
14 Gå ikke under fremmed åk sammen med slike som ikke tror! For hva har rettferd med urett å gjøre, og hva har lyset til felles med mørket? 15 Hvordan kan Kristus og Beliar bli samstemt? Hva har en troende felles med en vantro? 16 Hvordan kan Guds tempel og avgudene forlikes? Vi er jo den levende Guds tempel, slik Gud har sagt:
           Jeg vil bo og vandre midt iblant dem,
           jeg skal være deres Gud,
           og de skal være mitt folk.
17 Derfor sier Herren:
           Dra bort fra dem
           og skill dere fra dem.
           Rør ikke noe urent!
           Da vil jeg ta imot dere,
          
   
18  jeg vil være deres far,
           og dere skal være mine sønner og døtre,
           sier Herren, Den allmektige.
Note: tjenesten: Noen håndskrifter har «tjenesten vår».
2 Kor 6,4 viser til 2 Kor 4,9+
Note: >4,8.
2 Kor 6,7 viser til Ef 6,11ff
Note: med rettferds våpen i høyre og venstre hånd: En romersk soldat hadde i venstre hånd et stort skjold til forsvar, i høyre hånd et langt spyd eller sverd til angrep.
2 Kor 6,14 viser til Ef 5,7-11
Note: fremmed åk: 5 Mos 22,10 har en bestemmelse om ikke å pløye med okse og esel sammen. Her brukt i overført betydning.
2 Kor 6,15 viser til 1 Kor 10,21
Note: Beliar: jødisk navn på ▶djevelen.
Forrige kapittelNeste kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.