Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ andre brev til korinterne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Forrige kapittelNeste kapittel
2Jeg hadde altså bestemt meg for at jeg ikke ville komme en gang til og skape sorg hos dere.  2 Hvis jeg gir dere sorg, hvem kan da gjøre meg glad? Bare den jeg selv har gitt sorg.  3 Det var jo derfor jeg skrev. Jeg ville ikke komme og bli sorgfull av dem som skulle gjøre meg glad. Og jeg har den tillit til dere alle at min glede også er deres.  4 I stor nød, med angst i hjertet og med mange tårer skrev jeg til dere. Jeg ville ikke gi dere sorg, men la dere forstå hvor høyt jeg elsker dere.
Forlik og tilgivelse
 5 Men om noen har gitt grunn til sorg, er det ikke meg han har gitt sorg, men dere alle – eller de fleste av dere, for ikke å overdrive.  6 Men straffen flertallet ga denne mannen, er tilstrekkelig.  7 Nå skal dere heller tilgi og trøste ham, så han ikke blir helt knust av sorgen.  8 Derfor oppfordrer jeg dere til å møte ham med kjærlighet.  9 For jeg skrev til dere nettopp for å bli klar over om dere holder mål og er lydige i alt. 10 Den som dere tilgir, tilgir også jeg. Ja, hvis jeg i det hele tatt har noe å tilgi, har jeg for Kristi ansikt tilgitt det for deres skyld, 11 så ikke Satan skal få bedra oss. For vi vet hva han har i sinne.
I Kristi triumftog
12 Da jeg kom til Troas med Kristi evangelium, hadde Herren alt åpnet en dør for meg. 13 Likevel var jeg urolig fordi jeg ikke fant Titus, min bror. Derfor tok jeg farvel med dem og dro videre til Makedonia. 14 Men Gud være takk, som i Kristus alltid fører oss fram i triumftog og gjennom oss sprer duften av kunnskapen om ham overalt. 15 For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt: 16 en duft av død til død for dem som går fortapt, en duft av liv til liv for dem som blir frelst. Hvem er vel i stand til dette? 17 Vi er i alle fall ikke lik mange andre, som vil gjøre penger på Guds ord. Med et oppriktig sinn, ja, sendt av Gud og for Guds ansikt taler vi i Kristus.
2 Kor 2,1 viser til 2 Kor 12,21
Note: komme en gang til: Paulus hadde besøkt menigheten i Korint én gang etter at han skrev 1 Kor, jf. 13,2. Besøket var smertefullt, jf. 2,1–11, og trolig foranledningen til «tårebrevet» som han omtaler i 2,4.
Note: jeg skrev: et brev som vi ikke lenger har, skrevet etter 1 Kor.
2 Kor 2,11 viser til Luk 22,31, Ef 4,27
Note: Satan: det hebr. navnet på ▶djevelen. Jf. 11,14; 12,7.
2 Kor 2,13 viser til 2 Kor 7,5ff, 2 Kor 8,6-16, 2 Kor 12,18, Gal 2,1-3, 2 Tim 4,3, Tit 1,4
Note: Titus, min bror: en av Paulus' mest betrodde medarbeidere, spiller en viktig rolle i 2 Kor. ▶Paulus' medarbeidere.
Note: fører oss fram i triumftog: Bildet er hentet fra romerske triumftog der beseirede fiender ble ført fram i en lang prosesjon gjennom Romas gater. sprer duften: I romerske triumftog bar krigsfangene ofte røkelseskar for at duften av røkelsen skulle stige opp som en vellukt til gudene.
Forrige kapittelNeste kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.