Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

Enden kommer
7Herrens ord kom til meg:
          
   
 2 Du menneske! Så sier Herren Gud til Israels land:
          Enden kommer, enden over de fire verdenshjørnene.
          
   
 3 Nå er enden over deg.
          Jeg sender min vrede mot deg.
          Jeg dømmer deg for din ferd
          og gir deg igjen for alle dine avskyelige gjerninger.
          
   
 4 Jeg viser ingen medfølelse
          og skåner deg ikke.
          Du skal få igjen for din ferd
          og gjengjeldes for dine avskyelige gjerninger.
          Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
          
   
 5 Så sier Herren Gud:
          Ulykke, en ulykke uten like!
          Se, den kommer.
          
   
 6 Enden kommer, ja, enden kommer,
          den vekker deg. Se, den er her,
          
   
 7 skjebnetimen kommer over deg som bor i landet!
          Tiden er kommet, dagen er nær!
          Forvirring rår, og ingen gledesrop lyder over fjell.
          
   
 8 Snart øser jeg ut min harme
          og fullfører min vredesdom over deg.
          Jeg dømmer deg for din ferd
          og gir deg igjen for alle dine avskyelige gjerninger.
          
   
 9 Jeg viser ingen medfølelse
          og skåner deg ikke.
          Du skal få igjen for din ferd,
          dine avskyelige gjerninger
          skal komme over deg selv.
          Da skal dere kjenne at det er jeg, Herren, som slår.
          
   
10 Se dagen, se skjebnetimen kommer, den er her!
          Staven blomstrer, hovmod folder seg ut.
          
   
11 Volden blir til en lovløshetens stav.
          Men det blir ingenting igjen av dem,
          ingenting av deres støyende flokk,
          ingenting av rikdommen deres,
          og det er ingen som sørger over dem.
          
   
12 Tiden er kommet, dagen er nær!
          Den som kjøper, skal ikke glede seg,
          og den som selger, skal ikke sørge.
          For raseriet rammer hele den støyende flokken i byen.
          
   
13 Selgeren får ikke vende tilbake til det han har solgt,
          så lenge de lever.
          For synet gjelder hele den støyende flokken,
          det skal ikke tas tilbake.
          På grunn av sin synd kan ingen sikre sitt liv.
          
   
14 De støter i horn og gjør alt klart,
          men ingen drar ut i krig.
          For min harme er over hele flokken.
          
   
15 Ute rammer sverdet, inne rår pest og sult.
          Den som er på marken, må dø for sverd,
          og den som er i byen, fortæres av sult og pest.
          
   
16 De som slipper unna, flykter til fjells,
          som duer fra dalene.
          De skal alle klage,
          enhver over sin egen synd.
          
   
17 Alle hender henger slappe,
          og alle knær blir som vann.
          
   
18 De binder sekkestrie om seg,
          de er kledd i redsel.
          Hvert ansikt viser skam,
          og hvert hode er glattraket.
          
   
19 De kaster sølvet på gaten
          og regner gullet som noe urent.
          Verken sølvet eller gullet kan berge dem
          på Herrens vredesdag.
          Det stiller ikke tørsten,
          det fyller ikke magen.
          Men det har fått dem til å falle i synd.
          
   
20 I sitt hovmod har de tatt sine praktfulle smykker
          og laget seg avskyelige og motbydelige gudebilder.
          Derfor gjør jeg det urent for dem.
          
   
21 Jeg gir det som rov i fremmedes hender,
          som bytte til de lovløse på jorden,
          og de skal vanhellige det.
          
   
22 Når jeg vender ansiktet bort fra dem,
          skal de vanhellige min dyrebare skatt.
          Røvere skal bryte seg inn og vanhellige den.
          
   
23 Lag lenker! For landet er fullt av drapssaker,
          og byen er full av vold.
          
   
24 Jeg lar de verste folkeslagene komme og ta husene deres.
          Jeg gjør ende på de sterkes stolthet,
          og deres helligdommer skal vanhelliges.
          
   
25 Redselen kommer,
          de søker redning, men finner den ikke.
          
   
26 Ulykke skal følge på ulykke,
          rykte på rykte skal oppstå.
          De skal søke syn hos profeten,
          det blir slutt på rettledning fra presten
          og på råd fra de eldste.
          
   
27 Da skal kongen sørge,
          fyrsten skal ikle seg redsel,
          og folk skal skjelve på hånden.
          Jeg vil gå fram mot dem slik de selv har gått fram,
          og dømme dem slik de selv har dømt.
          Da skal de kjenne at jeg er Herren.
Note: dagen er nær: Herrens dag.
Note: hele flokken: innbyggerne i Jerusalem.
Esek 7,18 viser til Jes 15,2f, Jer 48,37
Note: sekkestrie: grov tekstil av dyrehår, et ytre tegn på sorg eller anger. ▶sørgeskikker.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»