Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

Enden kommer
7Herrens ord kom til meg:
          
   
 2 Du menneske! Så sier Herren Gud til Israels land:
          Enden kommer, enden over de fire verdenshjørnene.
          
   
 3 Nå er enden over deg.
          Jeg sender min vrede mot deg.
          Jeg dømmer deg for din ferd
          og gir deg igjen for alle dine avskyelige gjerninger.
          
   
 4 Jeg viser ingen medfølelse
          og skåner deg ikke.
          Du skal få igjen for din ferd
          og gjengjeldes for dine avskyelige gjerninger.
          Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
          
   
 5 Så sier Herren Gud:
          Ulykke, en ulykke uten like!
          Se, den kommer.
          
   
 6 Enden kommer, ja, enden kommer,
          den vekker deg. Se, den er her,
          
   
 7 skjebnetimen kommer over deg som bor i landet!
          Tiden er kommet, dagen er nær!
          Forvirring rår, og ingen gledesrop lyder over fjell.
          
   
 8 Snart øser jeg ut min harme
          og fullfører min vredesdom over deg.
          Jeg dømmer deg for din ferd
          og gir deg igjen for alle dine avskyelige gjerninger.
          
   
 9 Jeg viser ingen medfølelse
          og skåner deg ikke.
          Du skal få igjen for din ferd,
          dine avskyelige gjerninger
          skal komme over deg selv.
          Da skal dere kjenne at det er jeg, Herren, som slår.
          
   
10 Se dagen, se skjebnetimen kommer, den er her!
          Staven blomstrer, hovmod folder seg ut.
          
   
11 Volden blir til en lovløshetens stav.
          Men det blir ingenting igjen av dem,
          ingenting av deres støyende flokk,
          ingenting av rikdommen deres,
          og det er ingen som sørger over dem.
          
   
12 Tiden er kommet, dagen er nær!
          Den som kjøper, skal ikke glede seg,
          og den som selger, skal ikke sørge.
          For raseriet rammer hele den støyende flokken i byen.
          
   
13 Selgeren får ikke vende tilbake til det han har solgt,
          så lenge de lever.
          For synet gjelder hele den støyende flokken,
          det skal ikke tas tilbake.
          På grunn av sin synd kan ingen sikre sitt liv.
          
   
14 De støter i horn og gjør alt klart,
          men ingen drar ut i krig.
          For min harme er over hele flokken.
          
   
15 Ute rammer sverdet, inne rår pest og sult.
          Den som er på marken, må dø for sverd,
          og den som er i byen, fortæres av sult og pest.
          
   
16 De som slipper unna, flykter til fjells,
          som duer fra dalene.
          De skal alle klage,
          enhver over sin egen synd.
          
   
17 Alle hender henger slappe,
          og alle knær blir som vann.
          
   
18 De binder sekkestrie om seg,
          de er kledd i redsel.
          Hvert ansikt viser skam,
          og hvert hode er glattraket.
          
   
19 De kaster sølvet på gaten
          og regner gullet som noe urent.
          Verken sølvet eller gullet kan berge dem
          på Herrens vredesdag.
          Det stiller ikke tørsten,
          det fyller ikke magen.
          Men det har fått dem til å falle i synd.
          
   
20 I sitt hovmod har de tatt sine praktfulle smykker
          og laget seg avskyelige og motbydelige gudebilder.
          Derfor gjør jeg det urent for dem.
          
   
21 Jeg gir det som rov i fremmedes hender,
          som bytte til de lovløse på jorden,
          og de skal vanhellige det.
          
   
22 Når jeg vender ansiktet bort fra dem,
          skal de vanhellige min dyrebare skatt.
          Røvere skal bryte seg inn og vanhellige den.
          
   
23 Lag lenker! For landet er fullt av drapssaker,
          og byen er full av vold.
          
   
24 Jeg lar de verste folkeslagene komme og ta husene deres.
          Jeg gjør ende på de sterkes stolthet,
          og deres helligdommer skal vanhelliges.
          
   
25 Redselen kommer,
          de søker redning, men finner den ikke.
          
   
26 Ulykke skal følge på ulykke,
          rykte på rykte skal oppstå.
          De skal søke syn hos profeten,
          det blir slutt på rettledning fra presten
          og på råd fra de eldste.
          
   
27 Da skal kongen sørge,
          fyrsten skal ikle seg redsel,
          og folk skal skjelve på hånden.
          Jeg vil gå fram mot dem slik de selv har gått fram,
          og dømme dem slik de selv har dømt.
          Da skal de kjenne at jeg er Herren.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.