Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

Sederen som er falt
31Det var i det ellevte året, på den første dagen i den tredje måneden. Herrens ord kom til meg:  2 Menneske, si til farao, kongen i Egypt, og til den støyende flokken hans:
        
          Hvem ligner du i din storhet?
          
   
 3 Se på Assur,
          en seder på Libanon med vakre greiner,
          en skyggefull skog, høy av vekst.
          Kronen rakk opp mellom skyene.
          
   
 4 Vannet gjorde sederen stor,
          den fikk sin vekst fra dypet,
          derfra gikk strømmene
          rundt stedet der den var plantet,
          derfra rant bekkene
          til alle trær på marken.
          
   
 5 Derfor ble den høyere
          enn alle trær på marken.
          Den fikk mange greiner,
          kvistene ble lange
          av vannet som strømmet så rikt.
          
   
 6 Alle fugler under himmelen
          bygde rede i greinene,
          alle dyr på marken
          fødte sine unger under løvverket,
          og i skyggen av sederen
          bodde mange folkeslag.
          
   
 7 Den var vakker og stor
          med sine lange greiner,
          for røttene fikk rikelig med vann.
          
   
 8 Ingen seder i Guds hage
          kunne måle seg med den,
          ingen sypress hadde slike greiner,
          ingen platan så rikt løvverk.
          Ikke noe tre i Guds hage
          var så vakkert som den.
          
   
 9 Så vakker hadde jeg gjort den,
          med en rikdom av greiner,
          at alle Eden-trær i Guds hage
          var misunnelige på den.
          
   
10 Derfor sier Herren Gud:
          Den ble høy av vekst,
          strakte sin krone opp mellom skyene
          og ble hovmodig
          fordi den var høy.
          
   
11 Derfor overga jeg den
          til høvdingen over folkeslagene,
          så han kunne gripe inn mot den.
          På grunn av uretten
          drev jeg den ut.
          
   
12 Fremmede, brutale folkeslag
          hogg den ned og lot den ligge.
          På fjellene og ned i dalene falt greinene.
          Kvistene lå brukket
          i alle bekkefar på jorden.
          Alle jordens folk
          som bodde i skyggen av den,
          brøt opp og lot sederen ligge.
          
   
13 På den falne stammen
          slo alle fugler under himmelen seg ned,
          til løvverket kom alle dyr på marken.
          
   
14 Derfor skal ingen trær som står ved vann,
          vokse for høyt
          og strekke kronen opp mellom skyene.
          Ingen som suger vann,
          skal nå så høyt som dit.
          For alle er prisgitt døden
          i landet der nede,
          blant mennesker som har gått i graven.
          
   
15 Så sier Herren Gud:
          Den dagen sederen fór ned til dødsriket,
          lot jeg dypet sørge over den og dekke seg til.
          Jeg holdt strømmene tilbake,
          vannmassene ble borte.
          Jeg kledde Libanon i sørgedrakt,
          alle trær på marken tørket bort.
          
   
16 Jeg fikk folkeslag til å skjelve
          av braket da den falt,
          da jeg førte den ned i dødsriket,
          til dem som har gått i graven.
          De fant trøst i landet der nede,
          alle Eden-trærne,
          de utvalgte, de beste på Libanon,
          alle som suget til seg vann.
          
   
17 Også de var gått ned til dødsriket sammen med den,
          ned til dem som var falt for sverd.
          De som hadde bodd i skyggen av den,
          ble sådd ut blant folkeslagene.
          
   
18 Hvem ligner du da blant Eden-trær
          i ære og storhet?
          Du skal støtes ned
          sammen med Eden-trærne
          til landet der nede.
          Der skal du ligge blant uomskårne,
          blant dem som er drept med sverd,
          det er farao og hele hans støyende flokk,
          sier Herren Gud.
Note: Guds hage: >28,13.
Esek 31,16 viser til Esek 32,18
Note: Eden-trærne: bilde på andre konger.
Forrige kapittelNeste kapittel

30. juli 2021

Dagens Bibelord

Salmene 32,1–11

Les i nettbibelen

1Av David. En læresalme. Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult! 2Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner skyld, som er uten svik i sin ånd. 3Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen. ... Vis hele teksten

1Av David. En læresalme. Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult! 2Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner skyld, som er uten svik i sin ånd. 3Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen. 4For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens hete. 5Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren.» Og du tok bort min syndeskyld. 6Derfor skal alle trofaste be til deg i tider med trengsel. Om det kommer en veldig vannflom, til dem skal den ikke nå. 7Du er mitt skjulested, du verner meg mot nød, med frelsesjubel omgir du meg. 8Jeg vil gjøre deg vis og lære deg den veien du skal gå, jeg vil la mitt øye hvile på deg og gi deg råd. 9Vær ikke som hest og muldyr, uten forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med, ellers kommer de ikke til deg. 10Den urettferdige har mange plager, men den som setter sin lit til Herren, omgir han med godhet. 11Dere rettferdige, gled dere og juble i Herren! Bryt ut i fryderop, alle oppriktige av hjertet!