Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

Fyrsten i tempelet
46Så sier Herren Gud: Porten til den indre forgården, den som vender mot øst, skal være lukket på de seks arbeidsdagene. Men på sabbatsdagen og nymånedagen skal den åpnes.  2 Når fyrsten kommer utenfra gjennom forhallen i porten, skal han stille seg ved en av portstolpene. Mens prestene bærer fram hans brennoffer og fredsoffer, skal han bøye seg og tilbe på terskelen i porten og så gå ut. Porten skal ikke lukkes før om kvelden.  3 Folket i landet skal tilbe Herren ved inngangen til denne porten på sabbatene og nymånedagene.
   
 4 Brennofferet som fyrsten bærer fram for Herren på sabbatsdagen, skal være seks lam uten feil og en vær uten feil.  5 Grødeofferet skal være en efa mel til væren, til lammene det han har for hånden, og en hin olje til hver efa.
   
 6 På nymånedagen skal han ofre en ungokse uten feil, seks lam og en vær uten feil.  7 Som grødeoffer skal han gi en efa mel til ungoksen, en efa til væren, til lammene så mye han har råd til, og en hin olje til hver efa.
   
 8 Når fyrsten kommer, skal han gå inn gjennom forhallen i porten, og samme vei skal han gå ut.  9 Når folket i landet trer fram for Herren under høytidene, skal den som kommer inn gjennom nordporten for å tilbe, gå ut gjennom sørporten, og den som kommer inn gjennom sørporten, skal gå ut gjennom porten mot nord. De skal ikke gå tilbake gjennom porten der de kom inn, men gå ut på motsatt side. 10 Fyrsten skal gå inn sammen med de andre, og de skal gå ut samtidig.
   
11 På festene og høytidene skal grødeofferet være en efa til ungoksen, en efa til væren, til lammene det som er for hånden, og en hin olje til hver efa. 12 Når fyrsten bærer fram et frivillig offer, enten et brennoffer eller et fredsoffer, et frivillig offer for Herren, skal den østvendte porten åpnes for ham. Han skal bære fram sitt brennoffer eller fredsoffer slik han gjør på sabbatsdagen. Så skal han gå ut, og porten skal lukkes etter ham.
   
13 Hver dag skal du ofre et årsgammelt lam uten feil som brennoffer til Herren. Hver morgen skal du ofre det. 14 I tillegg til dette skal du hver morgen bære fram en sjettedels efa mel som grødeoffer og en tredjedels hin olje til å blande i finmelet. Grødeofferet til Herren er en fast og evig ordning. 15 Lammet, grødeofferet og oljen skal hver morgen bæres fram som et daglig brennoffer.
   
16 Så sier Herren Gud: Når fyrsten gir noen av sønnene sine en gave av sin eiendom, skal den tilhøre sønnene; de får den til odel og eie. 17 Men gir han en av tjenerne sine en gave av sin eiendom, skal den være hans til frigivelsesåret, da skal den gå tilbake til fyrsten. Hans jordeiendom skal være bare for sønnene. 18 Fyrsten må ikke ta jord fra folket så han driver noen bort fra deres eiendom. Bare av egen eiendom kan han gi sønnene arv, for at mitt folk ikke skal jages bort fra sin eiendom.
Hvor slaktofrene kokes
19 Han førte meg gjennom inngangen ved siden av porten til prestenes rom i helligdommen, de som vender mot nord. Og se, der var det et sted lengst mot vest. 20 Han sa til meg: «Dette er stedet hvor prestene skal koke skyldofferet og syndofferet og bake grødeofferet. De må ikke bære det ut i den ytre forgården så de gjør folket hellig.»
   
21 Så førte han meg ut til den ytre forgården og rundt til de fire hjørnene. Og se, i hvert hjørne var det et gårdsrom. 22 I de fire hjørnene lå det slike små gårdsrom, førti alen lange og tretti alen brede. Alle fire hadde samme mål. 23 Det gikk en steinmur rundt hver av de fire, og kokeplasser var anlagt langs foten av muren. 24 Han sa til meg: «Dette er kjøkken hvor tempeltjenerne koker folkets slaktoffer.»
Forrige kapittelNeste kapittel

28. januar 2022

Dagens bibelord

Romerne 4,1–8

Les i nettbibelen

1Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han? 2Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. ... Vis hele teksten

1Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han? 2Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. 3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. 4Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. 5Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror. 6Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger: 7Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. 8Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.