Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

Dommen over de falske profetene
13Herrens ord kom til meg:  2 Menneske, tal profetord mot Israels profeter, som driver og profeterer. Si til dem som profeterer ut fra sitt eget hjerte: Hør Herrens ord!  3 Så sier Herren Gud: Ve de tåpelige profetene, de som følger sitt eget sinn og ikke har sett noe som helst!  4 Som rever blant ruiner er dine profeter, Israel.  5 Dere har ikke gått opp i mursprekkene eller styrket muren rundt Israels hus så det kunne holde stand i kampen på Herrens dag.  6 Synene deres er tomme, og spådommene er løgn. De sier « Herren sier», enda Herren ikke har sendt dem. Og likevel venter de at han skal la ordet slå til!  7 Er det ikke tomme syner dere kommer med og løgnaktige spådommer dere uttaler når dere sier « Herren sier», enda jeg ikke har talt?
   
 8 Derfor sier Herren Gud: Fordi dere taler tomme ord og ser løgn, kommer jeg mot dere, lyder ordet fra Herren Gud.  9 Og min hånd skal rettes mot de profetene som ser tomhet og spår løgn. Når mitt folk samles til råd, får de ikke være med. I Israels ætteliste skal de ikke føres opp, og til Israels land får de ikke komme. Men dere skal kjenne at jeg er Herren Gud. 10 For de har villedet mitt folk og sagt: Fred! Men det er ingen fred. Det er som når noen bygger en vegg og stryker kalk på den. 11 Si til dem som kalker: Veggen faller! Regnet flommer, jeg lar haglstein falle og stormvind bryte løs. 12 Så faller veggen. Vil de ikke da si til dere: «Hvor ble det av kalken som dere strøk på den?»
   
13 Derfor sier Herren Gud: I min harme lar jeg en stormvind bryte løs, og i min vrede lar jeg det regne og hagle, så alt blir ødelagt. 14 Jeg vil rive ned veggen som dere har pusset med kalk, jeg jevner den med jorden så grunnvollen legges bar. Når byen faller, skal dere omkomme midt i den. Da skal dere kjenne at jeg er Herren. 15 Jeg vil tømme ut min harme på veggen og på dem som strøk kalk på den, og jeg vil si til dere: «Borte er veggen og de som kalket den, 16 Israels profeter, som spådde om Jerusalem og så syn om fred for byen, enda det ikke var noen fred», sier Herren Gud.

   
17 Du menneske, vend deg til ditt folks døtre som profeterer ut fra eget hjerte. Tal profetord mot dem 18 og si: Så sier Herren Gud: Ve dem som syr bånd til alle håndledd og lager hodetørklær i alle størrelser for å fange menneskesjeler! Dere fanger sjelene til folket mitt for å holde deres egne sjeler i live. 19 Dere vanhelliger meg hos folket mitt for noen never bygg og noen brødskalker når dere tar livet av mennesker som ikke skulle dø, og berger livet til andre som ikke skulle leve. Slik lyver dere for folket mitt, som gjerne hører på løgn.
   
20 Derfor sier Herren Gud: Se, de båndene som dere fanger sjeler med slik som man fanger fugler, river jeg av armene deres. Og sjelene som dere fanger, vil jeg slippe fri som fugler. 21 Så river jeg tørklærne deres i filler og berger folket mitt ut av hendene på dere. De skal aldri mer bli et bytte i deres hånd. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
   
22 Med løgn tar dere motet fra den rettferdige, selv om ikke jeg vil gjøre ham noe vondt. Og dere gir den urettferdige styrke, så han ikke vender om fra sin onde vei og får leve. 23 Derfor skal dere ikke mer ha tomme syner og ikke drive med spådommer. Jeg vil berge folket mitt ut av hendene på dere. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
Esek 13,10 viser til Jer 6,14+, Esek 22,28
Note: stryker kalk på den: Når spåmennene med sine utsagn om fred gir folket en falsk trygghet, er det som om de stryker kalk på en svak mur i stedet for å bygge den sterkere.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»