Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

Tyros skal gå til grunne
26Det var i det ellevte året, på den første dagen i måneden. Herrens ord kom til meg:
          
   
 2 Menneske, Tyros har sagt om Jerusalem:
          «Ha-ha! Knust er hun
          som var en port for folkene,
          nå er hun vendt mot meg.
          Jeg gjør meg rik, hun er lagt øde.»
          
   
 3 Derfor sier Herren Gud:
          Jeg kommer over deg, Tyros.
          Jeg lar mange folkeslag slå inn over deg,
          slik havet lar bølgene slå.
          
   
 4 De skal bryte ned murene omkring Tyros
          og legge tårnene i grus.
          Jeg vil feie jorden vekk
          og gjøre henne til nakent berg.
          
   
 5 En tørkeplass for fiskegarn
          skal hun bli, midt i havet,
          for jeg har talt,
          sier Herren Gud.
          Hun skal bli et bytte for folkeslagene.
          
   
 6 Døtrene ute på marken
          skal drepes med sverd.
          De skal kjenne at jeg er Herren.
          
   
 7 For så sier Herren Gud:
          Se, fra nord sender jeg Nebukadnesar mot Tyros,
          Babels konge, kongers konge,
          med hester, vogner og ryttere,
          en hær av folk.
          
   
 8 Døtrene dine ute på marken
          skal han drepe med sverd.
          Han skal bygge skanser,
          kaste opp en voll
          og reise en mur av skjold mot deg.
          
   
 9 Så støter han rambukken mot murene dine,
          med våpen bryter han tårnene ned.
          
   
10 Han har så mange hester
          at støvet fra dem dekker deg.
          Ved larmen fra ryttere, hjul og vogner
          rister murene dine
          når han drar inn gjennom portene
          slik de rykker inn i en erobret by.
          
   
11 Med hovene av sine hester
          tråkker han alle gater i stykker.
          Han dreper ditt folk med sverd,
          kraftige søyler styrter til jorden.
          
   
12 De røver din rikdom
          og tar varene som krigsbytte.
          De bryter murene ned
          og river kostbare hus.
          Stein, tre og jord kaster de på sjøen.
          
   
13 Jeg gjør ende på lyden av sangene dine,
          klangen av lyrer skal ikke høres.
          
   
14 Jeg gjør deg til nakent berg.
          En tørkeplass for fiskegarn skal du bli.
          Du skal ikke bygges opp igjen,
          for jeg, Herren, har talt,
          sier Herren Gud.
          
   
15 Så sier Herren Gud til Tyros:
          Sannelig, kystene skal skjelve av drønnet når du faller,
          når de sårede stønner,
          når slaktingen setter i gang hos deg.
          
   
16 Da skal alle fyrstene ved havet
          stige ned fra tronen,
          legge kappen bort
          og ta av seg de fargerike klærne.
          De kler seg i redsel
          og setter seg på jorden.
          De skjelver stadig,
          slått av skrekk på grunn av deg.
          
   
17 De stemmer i en likklage og sier om deg:
          Hvordan kunne du gå til grunne,
          du som fikk ditt folk fra havet,
          den lovpriste byen
          som var mektig på sjøen,
          byen og hennes innbyggere
          som spredte redsel over alle som bor der.
          
   
18 Nå skjelver kystene,
          det er dagen for ditt fall,
          øyene i havet blir slått av skrekk
          over den enden du fikk.
          
   
19 Så sier Herren Gud:
          Når jeg gjør deg til en herjet by,
          lik byer det ikke bor folk i,
          når jeg lar havdypet slå inn over deg
          og veldige vann dekker deg,
          
   
20 da fører jeg deg ned
          til dem som har gått i graven,
          til fortidens folk.
          Jeg lar deg bo i landet der nede,
          det ligner ruiner fra gammel tid,
          blant dem som har gått i graven,
          så du ikke vender tilbake
          og får plass i de levendes land.
          
   
21 Jeg gjør deg til skremsel,
          du skal ikke være mer.
          De skal lete etter deg,
          men du skal aldri mer bli funnet,
          sier Herren Gud.
Note: i det ellevte året: år 586 f.Kr. Jf. 20,1. på den første dagen: Teksten nevner ikke i hvilken måned.
Note: midt i havet: Tyros lå på en berglendt øy like utenfor kysten, med «datterbyer» på fastlandet. Først under Aleksander den stores beleiring ble den forbundet med fastlandet ved en bred vei.
Note: Døtrene ute på marken: datterbyene som lå på fastlandet.
Esek 26,16 viser til Esek 32,10, Jona 3,6
Note: fyrstene ved havet: kongene i de byene ved Middelhavet som drev handel med Tyros.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»