Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

Likklage over de siste kongene
19Du skal stemme i en likklage over fyrstene i Israel  2 og si:
        
          Hva var din mor?
          En løvinne blant løver.
          Hun lå blant ungløver, hun fostret ungene sine.
          
   
 3 Hun alte opp en av ungene,
          en ungløve ble den.
          Den lærte å rive i stykker bytte,
          den åt opp mennesker.
          
   
 4 Folkeslag fikk høre om den,
          og den ble fanget i deres fallgrav.
          Med nesekroker førte de den til Egypt.
          
   
 5 Hun så at hun ventet forgjeves,
          håpet var ute.
          Da tok hun en annen unge
          og gjorde den til ungløve.
          
   
 6 Den gikk blant løver,
          den ble til en ungløve.
          Den lærte å rive i stykker bytte,
          den åt opp mennesker.
          
   
 7 Den ødela borgene
          og la byene i ruiner.
          Landet og alt som fantes der,
          stivnet av skrekk når den brølte.
          
   
 8 Folk fra landene omkring
          satte da ut sine garn.
          De spredte dem ut over den,
          den ble fanget i fallgraven deres.
          
   
 9 Med nesekroker fikk de den i bur
          og førte den til kongen i Babel.
          Der satte de den i en festning,
          så brølene ikke skulle høres mer
          over fjellene i Israel.
          
   
10 Din mor var som en vinstokk i hagen din,
          plantet ved vann.
          Den var rik på frukt og fikk mange greiner,
          for den fikk godt med vann.
          
   
11 Greinene ble så sterke
          at de kunne brukes til herskerstaver.
          Høyt vokste den, opp blant skyene,
          lett synlig fordi den var så høy
          og hadde så mange greiner.
          
   
12 Men den ble revet opp i harme
          og kastet til jorden.
          Østavinden tørket ut frukten.
          De sterke greinene
          ble revet av og visnet,
          ild fortærte dem.
          
   
13 Nå er den plantet i ørkenen,
          i det tørre, tørstende landet.
          
   
14 Ild gikk ut fra en grein
          og fortærte kvistene og frukten.
          Det finnes ikke lenger en sterk grein
          som kan være herskerstav.
        
Dette er en likklage, og likklage er det blitt.
Note: En løvinne: Juda eller Jerusalem. ungene sine: fyrstene i Juda.
Note: en av ungene: kong Joahas, som ble tatt til fange av farao Neko. Jf. v. 5 og 2 Kong 23,31ff.
Note: en annen unge: kong Jojakin, som ble ført til Babel. Jf. v. 9. >17,4.
Note: en vinstokk: >15,2.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. september 2021

Dagens Bibelord

Job 19,21–27

Les i nettbibelen

21Spar meg, ja, spar meg, vener! For Guds hand har rørt ved meg. 22Kvifor jagar de meg slik også Gud gjer? Blir de aldri mette av mitt kjøt? 23Om berre mine ord vart skrivne ned, om dei vart innførte i ein bokrull, ... Vis hele teksten

21Spar meg, ja, spar meg, vener! For Guds hand har rørt ved meg. 22Kvifor jagar de meg slik også Gud gjer? Blir de aldri mette av mitt kjøt? 23Om berre mine ord vart skrivne ned, om dei vart innførte i ein bokrull, 24forma med griffel av jern og med bly, rissa i stein for alltid! 25Eg veit at min utløysar lever. Som den siste skal han stå fram i støvet. 26Når huda er riven av meg og kjøtet er borte, skal eg sjå Gud. 27Mine auge ser, det er eg som får sjå han, ikkje ein framand. Mitt indre fortærest av lengsel!