Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

Likklage over de siste kongene
19Du skal stemme i en likklage over fyrstene i Israel  2 og si:
        
          Hva var din mor?
          En løvinne blant løver.
          Hun lå blant ungløver, hun fostret ungene sine.
          
   
 3 Hun alte opp en av ungene,
          en ungløve ble den.
          Den lærte å rive i stykker bytte,
          den åt opp mennesker.
          
   
 4 Folkeslag fikk høre om den,
          og den ble fanget i deres fallgrav.
          Med nesekroker førte de den til Egypt.
          
   
 5 Hun så at hun ventet forgjeves,
          håpet var ute.
          Da tok hun en annen unge
          og gjorde den til ungløve.
          
   
 6 Den gikk blant løver,
          den ble til en ungløve.
          Den lærte å rive i stykker bytte,
          den åt opp mennesker.
          
   
 7 Den ødela borgene
          og la byene i ruiner.
          Landet og alt som fantes der,
          stivnet av skrekk når den brølte.
          
   
 8 Folk fra landene omkring
          satte da ut sine garn.
          De spredte dem ut over den,
          den ble fanget i fallgraven deres.
          
   
 9 Med nesekroker fikk de den i bur
          og førte den til kongen i Babel.
          Der satte de den i en festning,
          så brølene ikke skulle høres mer
          over fjellene i Israel.
          
   
10 Din mor var som en vinstokk i hagen din,
          plantet ved vann.
          Den var rik på frukt og fikk mange greiner,
          for den fikk godt med vann.
          
   
11 Greinene ble så sterke
          at de kunne brukes til herskerstaver.
          Høyt vokste den, opp blant skyene,
          lett synlig fordi den var så høy
          og hadde så mange greiner.
          
   
12 Men den ble revet opp i harme
          og kastet til jorden.
          Østavinden tørket ut frukten.
          De sterke greinene
          ble revet av og visnet,
          ild fortærte dem.
          
   
13 Nå er den plantet i ørkenen,
          i det tørre, tørstende landet.
          
   
14 Ild gikk ut fra en grein
          og fortærte kvistene og frukten.
          Det finnes ikke lenger en sterk grein
          som kan være herskerstav.
        
Dette er en likklage, og likklage er det blitt.
Forrige kapittelNeste kapittel

28. januar 2022

Dagens bibelord

Romerne 4,1–8

Les i nettbibelen

1Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han? 2Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. ... Vis hele teksten

1Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han? 2Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. 3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. 4Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. 5Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror. 6Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger: 7Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. 8Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.