Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

Domsord mot Egypt
29I det tiende året, på den tolvte dagen i den tiende måneden kom Herrens ord til meg:  2 Menneske, vend deg mot farao, kongen i Egypt! Tal profetord mot ham og hele Egypt,  3 tal og si:
        
          Så sier Herren Gud:
          Se, jeg kommer over deg,
          farao, konge i Egypt,
          store uhyre
          som ligger rolig i elvene,
          du som sier: «Nilen er min,
          jeg har laget den selv.»
          
   
 4 Jeg setter kroker i kjevene på deg
          og kleber fisk fra elvene dine
          fast til skjellene dine.
          Jeg drar deg opp av elvene,
          og all fisk fra elvene
          kleber seg fast til skjellene dine.
          
   
 5 Jeg slenger deg ut i ørkenen,
          deg og all fisken fra elvene.
          Du skal bli liggende på marken,
          og ingen skal samle eller sanke deg sammen.
          Jeg gir deg til føde for jordens ville dyr
          og for himmelens fugler.
          
   
 6 Da skal alle som bor i Egypt,
          kjenne at jeg er Herren,
          for de har vært en rørstav for Israels hus.
          
   
 7 Når de griper deg i hånden, blir du knekket,
          men du flenger armen på dem.
          Når de støtter seg på deg, blir du knust,
          men du gjør alle hofter kraftløse.
          
   
 8 Derfor sier Herren Gud:
          Se, jeg lar sverd komme over deg,
          jeg utrydder både mennesker og dyr.
          
   
 9 Egypt skal bli til ødemark og ørken,
          de skal kjenne at jeg er Herren.
          Farao sa: «Nilen er min, jeg har laget den.»
          
   
10 Derfor kommer jeg mot
          både deg og elvene dine,
          jeg gjør Egypt til ruinhaug og ødemark,
          fra Migdol til Syene,
          til grensen mot Kusj.
          
   
11 Der skal menneskefot ikke trå
          og dyrefot ikke tråkke.
          Ingen skal bo der på førti år.
          
   
12 Jeg gjør Egypt til en ødemark
          blant land som er lagt øde.
          Byene skal ligge øde
          blant ruinbyer i førti år.
          Jeg sprer egypterne blant folkeslagene
          og strør dem ut i landene.
          
   
13 Men så sier Herren Gud:
          Etter førti år
          samler jeg egypterne
          fra folkene de er spredt blant.
          
   
14 Da vender jeg skjebnen for egypterne.
          Jeg fører dem tilbake til Patros,
          landet de kom fra.
          Der skal de bli til et lite kongerike.
          
   
15 Det skal bli mindre enn andre riker
          og aldri mer heve seg over folkeslagene.
          Jeg gjør dem så få
          at de ikke kan herske over andre.
          
   
16 Hos dem skal israelittene aldri mer søke tilflukt.
          De skal bekjenne sin skyld
          fordi de vendte seg til egypterne.
          De skal kjenne at jeg er Herren Gud.

Babel-kongen får lønn for strevet
17 Det var i det tjuesjuende året, på den første dagen i den første måneden. Herrens ord kom til meg: 18 Menneske! Nebukadnesar, kongen i Babel, har latt hæren sin streve hardt mot Tyros. Hvert hode er snauet, hver skulder er flådd. Men verken han eller hæren har fått lønn av Tyros for alt strevet.
   
19 Derfor sier Herren Gud: Se, nå gir jeg Egypt til Nebukadnesar, kongen i Babel. Han skal føre bort rikdommene, plyndre og røve, ta bytte og rov. Det skal hæren hans ha i lønn. 20 Jeg gir ham Egypt som lønn for det strevet han har hatt for meg i landet, sier Herren Gud.
   
21 Den dagen lar jeg et horn vokse fram i Israels hus. Jeg åpner din munn midt iblant dem. De skal kjenne at jeg er Herren.
Note: I det tiende året: år 587 f.Kr. Jf. 20,1.
Esek 29,4 viser til Job 40,20ff
Note: fra Migdol til Syene: fra lengst nord til lengst sør i Egypt. Kusj: land sør for Egypt. Jf. 1 Mos 2,13; Jes 18,1.
Note: Patros: >Jes 11,11.
Note: i det tjuesjuende året: år 571 f.Kr., den seneste dateringen av Esekiels profetier. Jf. 20,1.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»