Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

De dårlige gjeterne og den gode
34Herrens ord kom til meg:  2 Menneske, tal profetord mot Israels gjetere! Tal profetord og si til dem:
        
          Så sier Herren Gud:
          Ve Israels gjetere, som bare gjeter seg selv!
          Er det ikke sauene de skal gjete?
          
   
 3 Dere spiser fettet
          og kler dere med ullen
          og slakter de beste dyrene,
          men sauene gjeter dere ikke.
          
   
 4 Ikke har dere styrket de svake,
          ikke helbredet de syke,
          ikke forbundet de skadde,
          ikke hentet tilbake de fordrevne,
          ikke lett etter de bortkomne,
          men med makt har dere hersket over dem,
          og med tvang.
          
   
 5 Sauene ble spredt,
          de hadde ingen gjeter.
          De ble til føde for alle slags villdyr,
          de ble spredt.
          
   
 6 Sauene mine gikk seg vill
          på alle fjell og høye hauger.
          De ble spredt ut over hele jorden,
          ingen spør etter dem
          og ingen leter.
          
   
 7 Derfor, gjetere, hør Herrens ord!
          
   
 8 Så sant jeg lever, sier Herren Gud:
          Sannelig, sauene mine er blitt til bytte
          og til føde for alle slags villdyr,
          for de har ingen gjeter.
          Gjeterne mine spurte ikke etter sauene.
          De gjette seg selv, ikke sauene mine.
          
   
 9 Derfor, gjetere, hør Herrens ord!
          
   
10 Så sier Herren Gud:
          Se, jeg kommer mot gjeterne
          og krever dem til regnskap for sauene mine.
          Jeg avsetter dem som sauegjetere.
          Og de skal ikke lenger få gjete seg selv.
          Jeg vil berge sauene mine fra gapet deres.
          De skal ikke være til føde for dem.
        
11 Så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv lete etter sauene mine og ta meg av dem. 12 Som en gjeter tar seg av sauene sine og er med dem den dagen de blir spredt, slik vil jeg ta meg av sauene mine og berge dem fra alle stedene de kom til da de ble spredt, på den mørke og skytunge dagen. 13 Jeg vil føre dem ut fra folkene, samle dem fra landene og føre dem inn i deres eget land. Så skal jeg gjete dem på fjellene i Israel, i dalene og overalt hvor de bor i landet. 14 På gode beitemarker skal jeg gjete dem, de skal ha engene sine på Israels høye fjell. Der skal de hvile i frodige enger. De skal gå på saftige beiter på fjellene i Israel. 15 Jeg vil gjete sauene mine og la dem hvile, sier Herren Gud. 16 Jeg vil lete opp de bortkomne, føre tilbake de fordrevne, forbinde de skadde, styrke de syke, vokte de fete og sterke og gjete dem på rett vis.

   
17 Dere, min flokk! Så sier Herren Gud: Se, jeg dømmer mellom en sau og en annen, mellom værer og bukker: 18 Er det ikke nok at dere får gå på det beste beitet, om dere ikke også skal tråkke ned resten av beitemarkene? Er det ikke nok at dere får drikke det klare vannet, om dere ikke skal grumse til resten med føttene også? 19 Skal flokken min ete det som dere har tråkket ned, og drikke det dere har grumset til?
   
20 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg dømmer mellom de fete og de magre sauene. 21 Dere driver bort alle de svake med siden og bogen og stanger dem med hornene til dere får spredt dem og drevet dem ut. 22 Derfor vil jeg redde flokken min, den skal ikke lenger bli til bytte. Slik skal jeg dømme mellom en sau og en annen.
        
23 Jeg vil sette én gjeter over dem, og han skal gjete dem, min tjener David, han skal gjete dem, han skal være deres gjeter. 24 Jeg, Herren, skal være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem. Jeg, Herren, har talt.
   
25 Jeg slutter en fredspakt med dem. Jeg utrydder villdyrene i landet, så folk kan bo trygt i ørkenen og sove i skogene. 26 Jeg velsigner dem og landet omkring min høyde. Jeg lar regnet falle i rett tid, regn til velsignelse skal det være. 27 Trærne på marken skal bære frukt, jorden skal gi sin grøde, og folk skal bo trygt i sitt land. De skal kjenne at jeg er Herren når jeg brekker stengene på åket deres og berger dem fra slavedriverne. 28 De skal ikke lenger være et bytte for folkeslagene, og villdyrene skal ikke ete dem. De skal bo trygt, og ingen skal skremme dem.
   
29 Jeg lar planter vokse opp som det går gjetord om, ingen i landet skal lenger rives bort av sult. Aldri mer må de tåle spott fra folkeslagene. 30 De skal kjenne at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de er mitt folk, Israels hus, sier Herren Gud. 31 Dere er sauene mine, flokken som jeg gjeter. Dere er mennesker, jeg er deres Gud, sier Herren Gud.
Esek 34,2 viser til Jes 56,11, Jer 23,1ff, Sak 11,17
Note: Israels gjetere: konger og ledere.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»