Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

Vend dere bort fra gudebildene
14Noen av Israels eldste kom til meg og satte seg framfor meg.  2 Da kom Herrens ord til meg:  3 Menneske, disse mennene har gitt avgudene rom i hjertet, de har satt framfor seg det som får dem til å falle i synd. Skal jeg da la dem be meg om råd?  4 Derfor skal du tale med dem og si til dem: Så sier Herren Gud: Om en eller annen av Israels hus gir avgudene rom i hjertet og setter framfor seg det som får ham til å falle i synd, og så kommer til profeten, da skal jeg, Herren, svare ham og hans mange avguder som fortjent.  5 Slik griper jeg israelittene om hjertet, alle de som har sviktet meg med avgudene sine.
   
 6 Si derfor til Israels hus: Så sier Herren Gud: Vend om og vend dere bort fra avgudene deres, vend dere bort fra alt det avskyelige!  7 Om en eller annen av Israels hus eller innflytterne i Israel skiller seg fra meg og gir avgudene rom i hjertet, og setter framfor seg det som får ham til å falle i synd, og så kommer til profeten for å søke råd fra meg, da skal jeg, Herren, selv svare ham.  8 Jeg vil vende meg mot ham så han blir til et tegn og et ordtak, og jeg vil utrydde ham av folket mitt. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
   
 9 Og om profeten lar seg lokke til å profetere, da er det jeg, Herren, som har lokket ham. Jeg vil rekke ut min hånd mot ham og utslette ham av mitt folk Israel. 10 Da må begge bære sin egen skyld, både den som søker råd og profeten, 11 for at Israels hus ikke lenger skal forville seg bort fra meg og ikke mer gjøre seg urent med alle syndene sine. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
Noah, Daniel og Job
12 Herrens ord kom til meg: 13 Menneske, når et land synder mot meg og handler troløst, rekker jeg hånden ut mot det og bryter brødstaven i stykker for det. Jeg sender sult i landet og utrydder både mennesker og dyr.
   
14 Om disse tre mennene, Noah, Daniel og Job, var der, kunne de ved sin rettferdighet bare berge sitt eget liv, sier Herren Gud. 15 Hvis jeg lot villdyr fare gjennom landet og de gjorde det folketomt, og det ble til en ødemark som ingen kunne dra gjennom på grunn av villdyrene, 16 da kunne disse tre mennene, om de var der – så sant jeg lever, sier Herren Gud – verken berge sønner eller døtre. Bare de selv kunne bli berget, men landet ville bli til en ødemark.
   
17 Eller hvis jeg sendte sverd mot det landet og sa: «Sverd, dra gjennom landet og utrydd både mennesker og dyr», 18 da kunne disse tre mennene, om de var der – så sant jeg lever, sier Herren Gud – verken berge sønner eller døtre. De kunne bare berge seg selv.
   
19 Eller hvis jeg sendte pest over landet og øste ut min harme over det, så jeg drepte og utryddet både mennesker og dyr, 20 da kunne Noah, Daniel og Job, om de var der – så sant jeg lever, sier Herren Gud – verken berge sønn eller datter. Ved sin rettferdighet kunne de bare berge sitt eget liv.
   
21 For så sier Herren Gud: Selv om jeg sender mine fire onde straffedommer over Jerusalem – sverd, sult, villdyr og pest – for å utrydde både mennesker og dyr av byen, 22 skal en rest av overlevende likevel bli igjen der, sønner og døtre som skal føres ut. Se! De skal komme ut til dere. Når dere får se hvordan de ferdes og hva de gjør, skal dere finne trøst etter ulykken som jeg lot komme over Jerusalem, alt det jeg lot komme over henne. 23 De skal trøste dere når dere får se hvordan de ferdes og hva de gjør. Da skal dere skjønne at jeg ikke uten grunn har gjort alt det jeg har gjort der, sier Herren Gud.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»