Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Femte Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34

Forrige kapittelNeste kapittel
17Du skal ikke ofre til Herren din Gud okser eller sauer som har en feil av alvorlig slag, for det er avskyelig for Herren din Gud.
Om avgudsdyrkelse
 2 Det kan hende at det finnes en mann eller kvinne hos deg, i en av de byene Herren din Gud gir deg, som gjør det som er ondt i Herren din Guds øyne og bryter hans pakt,  3 en som går bort og dyrker og tilber andre guder, eller solen eller månen eller hele himmelens hær. Det har jeg forbudt.  4 Om dette blir kunngjort for deg slik at du får høre om det, da skal du undersøke det nøye. Hvis det er sant og det blir stadfestet at dette avskyelige er gjort i Israel,  5 da skal du føre den mannen eller den kvinnen som har gjort ugjerningen, ut til byporten, og enten det er en mann eller en kvinne, skal du steine dem i hjel.  6 Den skyldige skal straffes med døden etter to eller tre vitners utsagn. Ingen skal straffes med døden etter ett vitnes utsagn.  7 Vitnene skal være de første som løfter hånden for å drepe, og siden skal hele folket løfte hånden. Slik skal du utrydde det onde hos deg.
Den høyeste domstolen
 8 Når en sak er så vanskelig at du ikke kan avgjøre den, enten det gjelder drap eller tvistemål eller skade, slikt som det er strid om i dine domstoler, skal du straks gå opp til det stedet Herren din Gud vil velge seg ut.  9 Der skal du gå til levittprestene og til ham som er dommer på den tiden. Du skal spørre dem til råds, og de vil kunngjøre for deg hva som er rett i denne saken. 10 Du skal rette deg etter dommen de kunngjør fra dette stedet, det stedet som Herren vil velge seg ut, og trofast følge alt det de pålegger deg. 11 De vil utlegge loven for deg, og den dommen de kunngjør for deg, skal du holde deg til. Du skal ikke vike av fra det de kunngjør, verken til høyre eller venstre. 12 Hvis en mann er så egenrådig at han ikke hører på presten som står på dette stedet og gjør tjeneste for Herren din Gud, eller ikke hører på dommeren, skal den mannen dø. Slik skal du utrydde det onde fra Israel. 13 Hele folket skal høre om det og gripes av frykt, så de aldri mer gjør noe egenrådig.
Kongeloven
14 Når du kommer inn i det landet Herren din Gud gir deg, når du inntar det og bosetter deg der, og du så sier: «Jeg vil innsette en konge, slik alle folkeslagene omkring meg har gjort», 15 da kan du innsette en konge, en mann som Herren din Gud vil velge seg ut. En av dine landsmenn skal du innsette som konge. Du må ikke ta en fremmed, en som ikke er din landsmann. 16 Men kongen må ikke skaffe seg mange hester og ikke sende sitt folk til Egypt igjen for å skaffe flere hester, for Herren har sagt: «Dere skal aldri dra tilbake den veien igjen.» 17 Kongen skal heller ikke ta seg mange koner slik at han fristes til frafall, og han må ikke samle seg sølv og gull i store mengder.
   
18 Når kongen har satt seg på tronen, skal han få laget en bokrull med en kopi av denne loven, skrevet av etter levittprestene. 19 Han skal ha den hos seg og lese i den så lenge han lever, slik at han kan lære å frykte Herren sin Gud. Og han skal holde fast på hvert ord i denne loven og alle disse forskriftene og leve etter dem, 20 så han ikke i sitt hjerte setter seg høyere enn landsmennene sine og ikke viker av fra budet, verken til høyre eller venstre. Da skal han og hans etterkommere ha kongsmakten i Israel i lange tider.
Note: himmelens hær: ▶himmelske vesener.
Note: domstoler: Saker som ble dømt lokalt i byene, ble vanligvis ført i byporten, men i saker uten bevis eller vitner sverget man en ed ved den lokale helligdommen. Etter at disse helligdommene ble forbudt (jf. 5 Mos 12), måtte man gå til den sentrale helligdommen med disse sakene.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»