Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Høysangen

1 2 3 4 5 6 7 8

Forrige kapittelNeste kapittel

Han
4Så vakker du er, min elskede!
          Så vakker du er! Øynene dine er duer bak sløret!
          Håret ditt er som en geiteflokk,
          strømmende nedover Gileads fjell.
          
   
 2 Tennene dine er som nyklipte sauer
          som kommer fra vask.
          Tvillinger har de alle,
          og ingen har mistet et lam.
          
   
 3 Leppene dine er som skarlagensbånd,
          og munnen din er deilig.
          Som en skive av et granateple
          er tinningen bak sløret.
          
   
 4 Halsen din er som Davidstårnet,
          bygd av tilhugget stein.
          Tusen skjold henger på det,
          alle heltenes rundskjold.
          
   
 5 Brystene dine er som to gasellkalver,
          tvillinger som beiter mellom liljene.
          
   
 6 Helt til dagen blåser skyggene bort,
          går jeg til myrrafjellet
          og til røkelseshøyden.
          
   
 7 Alt hos deg er vakkert, min elskede,
          du er uten feil.
          
   
 8 Kom med meg fra Libanon,
          kom med meg, min brud!
          Stig ned fra toppen av Amana,
          fra toppen av Senir og Hermon,
          fra løvehuler, fra leopardfjell.
          
   
 9 Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud.
          Du har fanget mitt hjerte med et eneste øyekast,
          med en eneste lenke fra din hals.
          
   
10 Så vakker din kjærlighet er, min søster, min brud!
          Din kjærlighet er bedre enn vin,
          duften av oljene dine er bedre enn alle urter!
          
   
11 Fra leppene dine drypper den fineste honning, min brud.
          Honning og melk er under din tunge.
          Duften av klærne dine er som duften fra Libanon.
          
   
12 En stengt hage er min søster, min brud,
          en stengt hage, en forseglet kilde.
          
   
13 Dine vekster er en paradishage
          av granateple og herlig frukt,
          hennabusker og nardusplanter,
          
   
14 nardus, safran, kalmus, kanel og alle slags røkelsestrær,
          myrra, aloe, alle de fineste urter.
          
   
15 Du er kilden i hagen,
          et oppkomme med levende vann
          strømmende fra Libanon.
          
   
16 Våkn opp, nordavind!
          Kom, sønnavind!
          Blås gjennom min hage
          så urteduften fritt får strømme.

Hun
          Å, om min kjæreste ville komme til hagen
          og spise deilig frukt!
Note: toppen av Amana: fjelltopp i Antilibanon, nord for Hermon.
Note: paradishage: parkanlegg til glede for kongen. hennabusker: >1,14. nardusplanter: Jf. 1,12.
Note: nardus … kanel: forskjellige krydderarter. ▶planter.
Forrige kapittelNeste kapittel

16. september 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 37,1–14

Les i nettbibelen

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. ... Vis hele teksten

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. 3Då sa han til meg: «Menneske, kan desse knoklane bli levande att?» Eg svara: «Min Herre og Gud, det veit berre du.» 4Han sa: «Tal profetord over desse knoklane og sei til dei: Tørre knoklar, høyr Herrens ord! 5Så seier Herren Gud til desse knoklane: Sjå! Eg lèt det koma ånd i dykk, så de blir levande. 6Eg fester sener på dykk, legg kjøt på, dreg hud over og gjev dykk andedrag så de blir levande. Då skal de kjenna at eg er Herren.» 7Eg tala profetord, som eg hadde fått bod om. Sjå, eg profeterte, og det tok til å buldra og skjelva. Knoklane la seg inn mot kvarandre, knokkel mot knokkel. 8Eg såg, og sjå! – det kom sener og kjøt på dei, og det drog seg hud over. Men ånd mangla dei. 9Då sa han til meg: «Tal profetord til ånda! Menneske, tal profetisk og sei til ånda: Så seier Herren Gud: Kom, ånd, frå dei fire vindretningane og blås på desse drepne så det kjem liv i dei.» 10Eg tala profetord, som han hadde bode meg. Då kom det ånd i dei, så dei vart levande. Dei reiste seg opp og stod på føtene. Det var ein umåteleg stor hær. 11Så sa han til meg: Menneske, desse knoklane er heile Israelsfolket. Høyr kva dei seier: «Våre knoklar har tørka inn, vår von er knust. Det er ute med oss!» 12Tal difor profetord og sei til dei: Så seier Herren Gud: Sjå, mitt folk, eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav. Så fører eg dykk til Israels-landet. 13Mitt folk, de skal kjenna at eg er Herren når eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav! 14Eg gjev dykk mi ånd, så de blir levande, og lèt dykk finna kvile i dykkar eige land. Då skal de kjenna at eg, Herren, har tala og sett det i verk, seier Herren.