Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

Forrige kapittelNeste kapittel

Guds pakt med Noah
9Gud velsignet Noah og sønnene hans og sa til dem: «Vær fruktbare, bli mange og fyll jorden!  2 Over alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen, over alt som kryper på marken og all fisk i havet, skal det komme frykt og redsel for dere. De er gitt i deres hender.  3 Alt som lever og rører seg, skal dere ha å spise. Som jeg ga dere de grønne plantene, gir jeg dere nå alt dette.  4 Men kjøtt som har liv i seg, det vil si blod, skal dere ikke spise.  5 For deres eget blod og liv vil jeg kreve dere til regnskap. Jeg vil kreve hvert dyr til regnskap, og jeg vil kreve hvert menneske til regnskap for et medmenneskes liv.
          
   
 6 Den som utøser menneskeblod,
          ved mennesker skal hans blod øses ut,
          for Gud laget mennesket i sitt bilde.
          
   
 7 Men dere skal være fruktbare og bli mange,
          myldre på jorden og bli mange der!»
 8 Så sa Gud til Noah og sønnene hans:  9 «Nå vil jeg opprette min pakt med dere og etterkommerne deres 10 og med hver levende skapning hos dere, både fugler og fe og alle ville dyr som er hos dere, alle som gikk ut av arken, alle dyr på jorden. 11 Jeg oppretter min pakt med dere: Aldri mer skal det skje at alt kjøtt og blod blir utryddet av vannet fra storflommen. Aldri mer skal en storflom komme for å ødelegge jorden.»
          
   
12 Og Gud sa:
          «Dette tegnet setter jeg
          for pakten mellom meg og dere
          og hver levende skapning som er hos dere
          i kommende slektsledd til alle tider:
          
   
13 Jeg setter buen min i skyene,
          den skal være et tegn på pakten
          mellom meg og jorden.
          
   
14 Når jeg samler skyer over jorden
          og buen blir synlig i skyene,
          
   
15 da vil jeg tenke på pakten
          mellom meg og dere
          og hver levende skapning,
          alt kjøtt og blod.
          Aldri mer skal vannet bli til en storflom
          som ødelegger alt kjøtt og blod.
          
   
16 Når buen viser seg i skyene,
          vil jeg se den og tenke på den evige pakten
          mellom Gud og hver levende skapning,
          alt kjøtt og blod på jorden.»
17 Gud sa til Noah: «Dette er tegnet på den pakten jeg oppretter mellom meg og alt kjøtt og blod på jorden.»
Noah og sønnene hans
18 Noahs sønner som gikk ut av arken, var Sem, Ham og Jafet. Ham var far til Kanaan. 19 Disse tre var Noahs sønner, og fra dem bredte menneskene seg ut over hele jorden.
   
20 Noah begynte å dyrke jorden, og han plantet en vinmark. 21 Da han drakk av vinen, ble han full og kledde av seg inne i teltet sitt. 22 Ham, far til Kanaan, fikk se faren naken, og han fortalte det til de to brødrene sine, som var ute. 23 Sem og Jafet tok en kappe og la den over skuldrene. De gikk baklengs inn og dekket farens nakne kropp. De vendte ansiktet bort så de ikke så sin far naken. 24 Da Noah våknet av rusen og fikk vite hva den yngste sønnen hadde gjort mot ham, 25 sa han:
          «Forbannet er Kanaan!
          For sine brødre skal han være
          den laveste blant slaver!»
26 Og han sa:
          «Velsignet er Herren, Sems Gud!
          Kanaan skal være hans slave!
          
   
27 Måtte Gud gjøre plass for Jafet.
          Han skal bo i Sems telt,
          og Kanaan skal være hans slave.»
28 Etter storflommen levde Noah enda 350 år. 29 Hele Noahs levetid ble 950 år. Så døde han.
1 Mos 9,4 viser til Apg 15,20-29
Note: liv … blod: uttrykk for den tanken at livet er knyttet til blodet. Jf. 3 Mos 17,11.14; 5 Mos 12,23.
1 Mos 9,9 viser til 1 Mos 6,18
Note: pakt: ▶pakt.
Note: Jafet: På hebr. er det et ordspill mellom navnet Jafet og uttrykket «gjøre plass».
Forrige kapittelNeste kapittel

16. september 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 37,1–14

Les i nettbibelen

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. ... Vis hele teksten

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. 3Då sa han til meg: «Menneske, kan desse knoklane bli levande att?» Eg svara: «Min Herre og Gud, det veit berre du.» 4Han sa: «Tal profetord over desse knoklane og sei til dei: Tørre knoklar, høyr Herrens ord! 5Så seier Herren Gud til desse knoklane: Sjå! Eg lèt det koma ånd i dykk, så de blir levande. 6Eg fester sener på dykk, legg kjøt på, dreg hud over og gjev dykk andedrag så de blir levande. Då skal de kjenna at eg er Herren.» 7Eg tala profetord, som eg hadde fått bod om. Sjå, eg profeterte, og det tok til å buldra og skjelva. Knoklane la seg inn mot kvarandre, knokkel mot knokkel. 8Eg såg, og sjå! – det kom sener og kjøt på dei, og det drog seg hud over. Men ånd mangla dei. 9Då sa han til meg: «Tal profetord til ånda! Menneske, tal profetisk og sei til ånda: Så seier Herren Gud: Kom, ånd, frå dei fire vindretningane og blås på desse drepne så det kjem liv i dei.» 10Eg tala profetord, som han hadde bode meg. Då kom det ånd i dei, så dei vart levande. Dei reiste seg opp og stod på føtene. Det var ein umåteleg stor hær. 11Så sa han til meg: Menneske, desse knoklane er heile Israelsfolket. Høyr kva dei seier: «Våre knoklar har tørka inn, vår von er knust. Det er ute med oss!» 12Tal difor profetord og sei til dei: Så seier Herren Gud: Sjå, mitt folk, eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav. Så fører eg dykk til Israels-landet. 13Mitt folk, de skal kjenna at eg er Herren når eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav! 14Eg gjev dykk mi ånd, så de blir levande, og lèt dykk finna kvile i dykkar eige land. Då skal de kjenna at eg, Herren, har tala og sett det i verk, seier Herren.