Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40

Forrige kapittelNeste kapittel

De usyrede brøds høytid
13Herren sa til Moses:  2 «Alle førstefødte skal du hellige til meg. Alt førstefødt hos israelittene, det som åpner morslivet, skal tilhøre meg, enten det er mennesker eller dyr.»
   
 3 Moses sa til folket: Husk den dagen da dere dro ut av Egypt, ut av slavehuset. For med sterk hånd førte Herren dere ut derfra. Da skal dere ikke spise noe syret.  4 I dag drar dere ut, i måneden abib.  5 Med ed lovet Herren fedrene dine å gi deg et land som flyter av melk og honning. Når så Herren fører deg inn i landet til kanaaneerne og hetittene, amorittene, hevittene og jebusittene, da skal du i denne måneden feire denne høytiden slik:  6 I sju dager skal du spise usyret brød, og den sjuende dagen skal det være høytid for Herren.  7 Alle de sju dagene skal du spise usyret brød. Det må ikke finnes noe som er syret hos deg, i hele landet må det ikke finnes noen surdeig.  8 Den dagen skal du fortelle sønnen din: «Dette er til minne om det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.»  9 Du skal ha dette som et tegn på hånden og et minnetegn på pannen, så Herrens lov kan være på leppene dine. For med sterk hånd førte Herren deg ut av Egypt. 10 Denne forskriften skal du holde til fastsatt tid, år etter år.
   
11 Når Herren har ført deg inn i Kanaan, slik han lovet deg og fedrene dine, og gir deg landet, 12 da skal du bære fram for Herren alt det som åpner morslivet. Alt det første som fødes i buskapen din, og som er av hankjønn, hører Herren til. 13 Alt som åpner morslivet hos eslene, skal du løse ut med et lam. Løser du det ikke ut, skal du brekke nakken på det. Hvert førstefødt guttebarn skal du løse ut. 14 Og når sønnen din siden spør deg hva dette betyr, skal du svare: «Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, ut av slavehuset. 15 Da farao gjorde seg hard og ikke ville la oss dra, slo Herren i hjel alle førstefødte i Egypt, av både mennesker og dyr. Derfor ofrer jeg til Herren alt av hankjønn som åpner morslivet, men hver førstefødt sønn løser jeg ut. 16 Det skal være et tegn på hånden din og et merke på pannen din. For med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt.»
Skysøylen og ildsøylen
17 Da farao lot folket dra, ledet Gud dem ikke gjennom filisternes land, selv om den veien var den korteste. For Gud tenkte at folket kunne komme til å angre seg og vende tilbake til Egypt hvis de opplevde krig. 18 Derfor lot Gud dem gå en omvei gjennom ørkenen mot Sivsjøen.
        Så dro israelittene opp fra Egypt, fullt rustet.
19 Moses tok med seg knoklene etter Josef. For Josef hadde tatt en ed av israelittene og sagt: «Når Gud tar seg av dere, da skal dere ta med dere knoklene mine herfra.» 20 De brøt opp fra Sukkot og slo leir i Etam, i utkanten av ørkenen. 21 Og Herren gikk foran dem, om dagen i en skysøyle for å vise dem veien, om natten i en ildsøyle for å lyse for dem. Slik kunne de gå videre både dag og natt. 22 Skysøylen vek ikke fra folket om dagen og ildsøylen ikke om natten.
2 Mos 13,4 viser til 2 Mos 12,2
Note: abib: et annet ord for måneden nisan. ▶tidsregning.
Note: eslene: ble regnet som urene og kunne derfor ikke brukes som offerdyr. Jf. 34,20. løse ut: ved å ofre noe annet i stedet.
2 Mos 13,21 viser til 2 Mos 40,36ff, 4 Mos 9,15ff, 4 Mos 14,14, Neh 9,12, Sal 78,14
Note: skysøyle, ildsøyle: Når Gud åpenbarer seg, sies det ofte at han viser seg i skyer og ild. Jf. Sal 18,12f; 97,2ff.
Forrige kapittelNeste kapittel

30. november 2021

Dagens bibelord

Romerne 8,19–27

Les i nettbibelen

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, ... Vis hele teksten

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. 24For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? 25Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. 26På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. 27Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.