Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Kongebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22

Forrige kapittelNeste kapittel

Kong Abia i Juda
15I det attende regjeringsåret til Jeroboam, Nebats sønn, ble Abia konge i Juda.  2 Han regjerte i Jerusalem i tre år. Hans mor het Maaka og var datter av Absalom.  3 Abia gjorde alle de syndene som hans far hadde gjort før ham. Han holdt seg ikke til Herren sin Gud av hele sitt hjerte slik som hans stamfar David hadde gjort.  4 Men for Davids skyld lot Herren hans Gud en lampe lyse for ham i Jerusalem. Han ga ham en sønn som kunne følge etter ham, og han lot Jerusalem bestå.  5 For David gjorde det som var rett i Herrens øyne. I hele sitt liv vek han ikke av fra noe av det som Herren hadde befalt ham, unntatt den gangen han syndet mot hetitten Uria.
   
 6 Hele tiden var det krig mellom Abia og Jeroboam.  7 Det som ellers er å fortelle om Abia og alt han utrettet, står skrevet i Juda-kongenes krønike. Mellom Abia og Jeroboam var det krig.  8 Så gikk Abia til hvile hos sine fedre. De gravla ham i Davidsbyen, og hans sønn Asa ble konge etter ham.
Kong Asa i Juda
 9 I det tjuende året Jeroboam var konge i Israel, ble Asa konge i Juda. 10 Han regjerte i Jerusalem i førtien år. Hans farmor het Maaka og var datter av Absalom.
   
11 Asa gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far David hadde gjort. 12 Han jaget de mannlige tempelprostituerte ut av landet, og han fjernet alle de avgudene som hans fedre hadde laget. 13 Han tok til og med verdigheten som kongemor fra sin farmor Maaka fordi hun hadde laget et frastøtende bilde for Asjera. Asa hogg det i stykker og brente det opp i Kedron-dalen. 14 Men offerhaugene ble ikke nedlagt. Asa holdt seg likevel til Herren av hele sitt hjerte så lenge han levde. 15 De hellige offergavene som hans far og han selv hadde gitt, førte han til Herrens hus. Det var både sølv og gull og annet tempelutstyr.
   
16 Hele tiden var det krig mellom Asa og Basja, kongen i Israel. 17 Israels-kongen Basja dro opp mot Juda og befestet Rama, for at ingen skulle få komme til eller fra kong Asa i Juda. 18 Da tok Asa fram alt sølvet og gullet som var igjen i skattkamrene, både i Herrens hus og i kongens borg. Han ga det til tjenerne sine og sendte dem til arameerkongen Ben-Hadad, Tabrimmons sønn og Hesjons sønnesønn, som bodde i Damaskus. De skulle si til ham: 19 «Det er en pakt mellom meg og deg, som det var mellom min far og din far. Her sender jeg deg en gave av sølv og gull. Bryt nå den pakten du har med Israels-kongen Basja, så han må dra bort fra meg.»
   
20 Ben-Hadad lyttet til kong Asa. Han sendte sine hærførere mot byene i Israel og tok Ijjon, Dan, Abel-Bet-Maaka og alle Kinneret-bygdene i tillegg til hele Naftali-landet. 21 Da Basja fikk melding om dette, sluttet han å bygge festningsverk i Rama. Han slo seg ned i Tirsa. 22 Nå kalte kong Asa inn alt mannskap i Juda – ingen ble fritatt – og de førte bort steinene og tømmeret som Basja hadde brukt da han bygde i Rama. Av dette reiste så kong Asa festningsverker i Geba i Benjamin og i Mispa.
   
23 Det som ellers er å fortelle om Asa, om alle hans storverk og alt det han ellers utrettet, og om byene han bygde, står skrevet i Juda-kongenes krønike. På sine gamle dager fikk han en sykdom i føttene. 24 Så gikk Asa til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt hos dem i sin far Davids by, og hans sønn Josjafat ble konge etter ham.
Kong Nadab i Israel
25 I det andre året Asa var konge i Juda, ble Nadab, sønn av Jeroboam, konge i Israel. Han regjerte i Israel i to år. 26 Nadab gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han fulgte i sin fars fotspor og gjorde de samme syndene som han hadde fått israelittene med på.
   
27 Basja, sønn av Ahia fra Jissakars stamme, fikk i stand en sammensvergelse mot Nadab og slo ham i hjel ved Gibbeton, en by som tilhørte filisterne. Det skjedde mens Nadab og alle israelittene holdt byen beleiret. 28 Det var i Juda-kongen Asas tredje regjeringsår at Basja drepte Nadab, og han ble konge etter ham. 29 Da han var blitt konge, slo han i hjel hele Jeroboams hus. Han lot ikke en levende sjel bli igjen av kongeslekten, men utryddet den fullstendig. Da ble det oppfylt, det ordet som Herren hadde talt gjennom sin tjener Ahia fra Sjilo. 30 Dette var straffen for de synder som Jeroboam selv hadde gjort, og som han hadde fått israelittene med på. For på den måten hadde han gjort Herren, Israels Gud, rasende.
   
31 Det som ellers er å fortelle om Nadab og alt det han utrettet, står skrevet i Israels-kongenes krønike. 32 Hele tiden var det krig mellom Asa og Basja, kongen i Israel.
Kong Basja i Israel
33 I det tredje året Asa var konge i Juda, ble Basja, sønn av Ahia, konge over hele Israel. Han regjerte i Tirsa i tjuefire år. 34 Basja gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han fulgte i Jeroboams fotspor og gjorde de samme syndene som han hadde fått israelittene med på.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.