Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Mika

Kapittel 1
1 2 3 4 5 6 7

Neste kapittel
1Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet i de dager da Jotam, Ahas og Hiskia var konger i Juda, det han så om Samaria og Jerusalem.
Herren åpenbarer seg til dom
     2 Hør, alle dere folkeslag!
          Lytt, du jord,
          og alt som fyller deg!
          Herren Gud skal være vitne mot dere,
          Herren selv, fra sitt hellige tempel.
          
   
 3 Se, Herren går ut fra sitt sted,
          stiger ned og skrider fram
          over jordens høyder.
          
   
 4 Fjellene smelter under ham,
          og dalene revner,
          som voks når den smelter for ilden,
          som vann når det renner utfor stupet.
          
   
 5 Alt dette
          på grunn av Jakobs opprør
          og Israels synder!
          Hva er Jakobs opprør?
          Samaria!
          Og hva er Judas offerhauger?
          Jerusalem!
          
   
 6 Men jeg skal legge Samaria i ruiner
          og gjøre byen om til vinmarker.
          Jeg velter steinene ned i dalen
          og legger grunnvollene hennes bare.
          
   
 7 Alle gudebildene hennes skal knuses,
          alle horegavene skal brennes,
          og alle avgudsbildene vil jeg ødelegge.
          Med horepenger har hun samlet dem,
          og til horelønn skal de bli.
          
   
 8 Derfor må jeg klage og jamre,
          gå barføtt og naken omkring,
          jeg holder klage som sjakalen,
          har sorg som strutsen.
          
   
 9 For skaden hennes er uhelbredelig.
          Nå står Juda for tur.
          Det har nådd til mitt folks port,
          til Jerusalem.

Klage over byene i Juda
    10 Kunngjør det ikke i Gat!
          Ikke gråt og klag!
          Velt deg i støvet i Bet-Leafra!
          
   
11 Dra bort naken og med vanære,
          du som bor i Sjafir!
          Hun som bor i Saanan,
          kommer ikke ut.
          I Bet-Ha'esel holdes klage,
          der får dere ingen støtte.
          
   
12 Hun som bor i Marot,
          venter på lykke,
          men ulykke fra Herren
          kommer ned ved Jerusalems port.
          
   
13 Spenn hestene for vognen,
          du som bor i Lakisj!
          Der var opphavet
          til synd for datter Sion,
          for hos deg er Israels opprør å finne.
          
   
14 Derfor må du gi skilsmissegave til Moresjet-Gat.
          Som en uttørket bekk
          er husene i Aksib for Israels konger.
          
   
15 Enda en gang sender jeg en erobrer mot deg,
          du som bor i Maresja.
          Til Adullam kommer Israels pryd.
          
   
16 Klipp deg og rak deg snau
          for barna du hadde kjær!
          Klipp deg snau som en gribb,
          for de er ført bort fra deg.
Mi 1,1 viser til 2 Kong 15,32ff, 2 Kong 16,1ff, 2 Kong 18,1ff, Jes 1,1
Note : Moresjet: by i Juda, jf. v. 14.
Mi 1,3 viser til Jes 26,21, Am 4,13
Note : sitt sted: himmelen. Jf. Sal 2,4.
Mi 1,4 viser til Sal 97,5
Mi 1,8 viser til Job 30,29, Jes 34,13
Note : gå barføtt og naken: Jf. Jes 20,1ff.
Mi 1,10 viser til 2 Sam 1,20
Note : På hebr. er det en rekke ordspill på stedsnavnene. Jf. også Jes 10,28ff.
Mi 1,12 viser til Jes 45,7
Note : Lakisj: festningsby hvor hester og stridsvogner var stasjonert. datter Sion: Jerusalem, fremstilt som kvinne.
Mi 1,16 viser til Jer 7,29, Am 8,10
Note : rak deg snau: =sørgeskikker. gribb: Gribben har ikke fjær på hodet.
Neste kapittel

28. februar 2021

Dagens Bibelord

Lukas 7,36–50

Les i nettbibelen

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. ... Vis hele teksten

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. 37No var det ei kvinne der i byen som levde eit syndefullt liv. Då ho fekk vita at Jesus låg til bords hos farisearen, kom ho dit med ei alabastkrukke med dyr salve. 38Ho vart ståande bak Jesus, nede ved føtene, og gret. Så tok ho til å fukta føtene hans med tårene og tørka dei med håret sitt. Ho kyste føtene hans og smurde dei med salven. 39Då farisearen som hadde bede han heim, såg det, tenkte han med seg: «Var denne mannen ein profet, visste han kva slag kvinne det er som tek i han, at ho lever eit syndefullt liv.» 40Då tok Jesus til orde og sa til farisearen: «Simon, eg har noko å seia deg.» «Tal, meister», svara han. 41Jesus sa: «To menn stod i skuld til ein som lånte ut pengar. Den eine var skuldig fem hundre denarar, den andre femti. 42Men då dei ikkje hadde noko å betala med, ettergav han dei begge skulda. Kven av dei vil halda mest av han?» 43«Den han ettergav mest, tenkjer eg», svara Simon. «Du har rett», sa Jesus. 44Så vende han seg til kvinna og sa til Simon: «Ser du denne kvinna? Eg kom inn i ditt hus; du gav meg ikkje vatn til føtene mine, men ho fukta dei med tårer og tørka dei med håret sitt. 45Du helsa meg ikkje velkomen med eit kyss, men ho har ikkje halde opp med å kyssa føtene mine heilt frå eg kom inn. 46Du salva ikkje hovudet mitt med olje, men ho smurde føtene mine med velluktande salve. 47Difor seier eg deg: Dei mange syndene hennar er tilgjevne, difor har ho vist stor kjærleik. Men den som får tilgjeve lite, elskar lite.» 48Så sa han til kvinna: «Syndene dine er tilgjevne.» 49Då tok dei andre gjestene til å tenkja med seg: «Kven er han, som jamvel tilgjev synder?» 50Men Jesus sa til kvinna: «Trua di har frelst deg. Gå i fred!»