Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Mika

1 2 3 4 5 6 7

Forrige kapittelNeste kapittel

Fredsriket
4I de siste dager skal det skje
          at Herrens tempelberg skal stå urokkelig
          som det høyeste av fjellene
          og rage over høydene.
          Dit skal folkeslag strømme.
          
   
 2 Mange folk skal dra av sted og si:
          «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell,
          til Jakobs Guds hus,
          så han kan lære oss sine veier
          og vi kan ferdes på hans stier.
          For lov skal gå ut fra Sion,
           Herrens ord fra Jerusalem.»
          
   
 3 Han skal dømme mellom mange folk,
          skifte rett for mektige folkeslag,
          også for dem som er langt borte.
          De skal smi sverdene om til plogskjær
          og spydene til vingårdskniver.
          Folk skal ikke løfte sverd mot folk,
          ikke lenger læres opp til krig,
          
   
 4 men enhver skal sitte
          under sin vinstokk og sitt fikentre,
          ingen skal skremme dem.
          For Herren over hærskarene har talt.
          
   
 5 Hvert folkeslag vandrer
          i sin egen guds navn;
          men vi skal vandre
          i Herren vår Guds navn,
          evig og alltid.

Herren skal samle sitt folk
     6 På den dagen, sier Herren,
          vil jeg samle de haltende
          og sanke sammen de fordrevne
          og dem jeg har fart ille med.
          
   
 7 De haltende gjør jeg til en rest,
          de bortdrevne til et mektig folk.
           Herren skal være konge over dem på Sions berg
          fra nå og til evig tid.
          
   
 8 Og du gjetertårn,
          du datter Sions vakthaug,
          til deg skal det komme,
          herreveldet du en gang hadde,
          Jerusalems datters kongsmakt.
          
   
 9 Men nå, hvorfor skriker du så høyt?
          Er det ingen konge hos deg?
          Er rådgiveren din forsvunnet
          siden rier tar deg som hos en kvinne som skal føde?
          
   
10 Skrik ut i rier som en fødende kvinne,
          datter Sion!
          For nå må du forlate byen
          og bo ute på marken.
          Du skal komme til Babel,
          men der blir du berget.
          Der vil Herren løse deg ut
          av dine fienders hånd.
          
   
11 Men nå har mange folkeslag samlet seg mot deg.
          De sier: «La Sion vanhelliges
          for våre øyne.»
          
   
12 Men de kjenner ikke Herrens tanker
          og forstår ikke hans plan:
          å samle dem som kornaks til tresking.
          
   
13 Stå opp og tresk, du datter Sion!
          For jeg vil gi deg horn av jern,
          jeg vil gi deg klover av bronse,
          og du skal knuse mange folk.
          Du skal vigsle byttet deres til Herren,
          rikdommen deres til hele jordens herre.
          
   
14 Nå, risp deg opp, du opprispede datter!
          De har beleiret oss.
          Med stav slår de Israels dommer i ansiktet.
Mi 4,1 viser til Jes 2,2ff, Mi 7,12
Mi 4,3 viser til Joel 3,15
Note: gjetertårn: hebr. Migdal-Eder. Jf. 1 Mos 35,21. vakthaug: hebr. Ofel. Jf. 2 Krøn 33,14.
Mi 4,9 viser til Jer 8,19
Note: risp deg opp: ▶sørgeskikker. Jf. Hos 7,14.
Forrige kapittelNeste kapittel

28. oktober 2021

Dagens Bibelord

2. Korintar 13,5–10

Les i nettbibelen

5Ransak dykk sjølve om de er i trua. Prøv dykk sjølve! Eller kjenner de ikkje at Jesus Kristus er i dykk? Kan det vera at de ikkje står dykkar prøve? 6Men eg håpar de skal skjøna at vi har stått vår prøve. ... Vis hele teksten

5Ransak dykk sjølve om de er i trua. Prøv dykk sjølve! Eller kjenner de ikkje at Jesus Kristus er i dykk? Kan det vera at de ikkje står dykkar prøve? 6Men eg håpar de skal skjøna at vi har stått vår prøve. 7Vi bed til Gud at de ikkje må gjera noko vondt. Ikkje for å visa at vi har stått vår prøve, men for at de skal gjera det som godt er. Så kan det gjerne sjå ut som om vi ikkje står vår prøve. 8For vi maktar ingen ting mot sanninga, berre for sanninga. 9Difor gleder vi oss når vi er veike, berre de er sterke. Og det vi bed om, er at de må nå fram til stadig større mognad. 10Difor skriv eg dette før eg kjem, så eg ikkje skal bli nøydd til å fara strengt fram mot dykk når eg er komen, og bruka den fullmakta Herren har gjeve meg. For den har eg fått for å byggja opp, ikkje for å riva ned.