Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Andre Kongebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25

Forrige kapittelNeste kapittel

Joasj blir konge i Juda
11Da Atalja, mor til Ahasja, fikk vite at sønnen hennes var død, begynte hun straks å utrydde hele kongeætten.  2 Men Ahasjas søster Josjeba, datter av kong Joram, tok i hemmelighet Ahasjas sønn Joasj bort fra de kongssønnene som skulle drepes. Hun førte ham og fostermoren hans inn på en sovesal. Der gjemte de ham for Atalja, så han ikke ble drept.  3 I seks år var han skjult hos henne i Herrens tempel mens Atalja regjerte i landet.
   
 4 Men i det sjuende året sendte presten Jojada bud etter hundremannsførerne for livvakten og for vaktmennene og lot dem komme til seg i Herrens hus. Han sluttet en pakt med dem og tok dem i ed i Herrens hus. Så viste han dem kongssønnen  5 og ga dem ordre om hva de skulle gjøre: «Den tredjedelen av dere som gjør tjeneste ved kongens slott på sabbatsdagen,  6 den tredjedelen som er ved Sur-porten, og den tredjedelen som er ved porten bak vaktmennene, dere skal skiftevis holde vakt ved tempelet.  7 Og de to avdelingene av alle dere som skal ha avløsning på sabbaten, skal holde vakt over kongen i Herrens hus.  8 Dere skal stille dere i en ring omkring kongen, hver mann med våpen i hånd. Om noen trenger seg inn i rekkene, skal han dø. Dere må følge kongen hvor han går og står.»
   
 9 Hundremannsførerne gjorde i ett og alt som presten Jojada bød dem. Hver tok sine menn; de tok både dem som gikk på vakt på sabbaten, og dem som skulle ha avløsning, og kom til presten Jojada. 10 Presten ga hundremannsførerne de spydene og skjoldene som hadde tilhørt kong David, og som var i Herrens hus. 11 Og vaktmennene stilte seg opp, hver mann med våpen i hånd, fra sørsiden til nordsiden av tempelet, nær ved alteret og selve tempelhuset, i en ring omkring kongen. 12 Så førte Jojada kongssønnen ut, satte kronen på ham og ga ham kongesymbolene. De utropte ham til konge og salvet ham, klappet i hendene og ropte: «Leve kongen!»
   
13 Da Atalja hørte ropet fra vaktmennene og folkemengden, gikk hun opp til folket i Herrens hus. 14 Der fikk hun se kongen stå ved søylen, slik skikken var, og høvdingene og hornblåserne ved siden av ham, mens hele folket jublet og blåste i trompeter. Da flerret Atalja klærne sine og ropte: «Forræderi, forræderi!» 15 Men presten Jojada ga hundremannsførerne, de som sto i spissen for hæren, denne ordren: «Før henne ut mellom rekkene! Følger noen etter henne, så drep ham med sverd.» For presten hadde sagt: «Hun må ikke drepes i Herrens hus.» 16 Så grep de Atalja. De førte henne gjennom Hesteporten og inn i slottet, og der ble hun drept.
   
17 Siden sluttet Jojada en pakt mellom Herren og kongen og folket: De skulle være Herrens folk. Han sluttet også en pakt mellom kongen og folket. 18 Så gikk hele folkemengden til Baal-tempelet og rev det ned. Altrene og gudebildene knuste de, og Baal-presten Mattan drepte de foran altrene.
        Presten Jojada satte ut vaktposter ved Herrens hus.
19 Så tok han med seg hundremannsførerne, livvakten, vaktmennene og hele folkemengden. De førte kongen ned fra Herrens hus og fulgte ham inn i slottet gjennom Vaktporten. Der satte han seg på kongetronen. 20 Hele folket jublet, og det var ro i byen. Men Atalja hadde de drept med sverd i kongens slott. 21 Joasj var sju år gammel da han ble konge.
Note : sovesal: sannsynligvis i et anneks til tempelet.
Note : ved søylen: en av søylene foran inngangen til tempelet. Jf. 1 Kong 7,15ff.
Forrige kapittelNeste kapittel

20. april 2021

Dagens Bibelord

2. Korinter 4,14–18

Les i nettbibelen

14For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp sammen med ham og føre oss fram sammen med dere. 15Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og få takken til å stige fra så mange flere – til Guds ære. ... Vis hele teksten

14For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp sammen med ham og føre oss fram sammen med dere. 15Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og få takken til å stige fra så mange flere – til Guds ære. 16Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. 17De trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer. 18Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.