Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Amos

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Forrige kapittelNeste kapittel

Utvelgelse og ansvar
3Hør dette ordet som Herren taler mot dere, israelitter,
          mot hele den slekten jeg førte opp fra Egypt:
          
   
 2 Bare dere ville jeg kjennes ved
          blant alle jordens slekter.
          Derfor vil jeg straffe dere
          for alle syndene deres.

Profetkallet tvinger
     3 Går vel to i følge
          uten å ha en avtale?
          
   
 4 Brøler vel løven i skogen
          uten å ha et bytte?
          Knurrer ungløven i hulen
          uten å ha fanget noe?
          
   
 5 Faller vel fuglen til jorden
          uten at en felle er satt opp?
          Spretter snaren opp fra marken
          uten å ha fanget noe?
          
   
 6 Gjaller hornet i byen
          uten at folket skjelver?
          Skjer det en ulykke i byen
          uten at Herren har gjort det?
          
   
 7 Nei, Herren Gud gjør ikke noe
          uten å åpenbare sitt skjulte råd
          for sine tjenere profetene.
          
   
 8 Løven brøler
          – hvem blir ikke redd?
          Herren Gud taler
          – hvem blir ikke profet?

Dom over Samaria
     9 La det høres over borgene i Asjdod
          og over borgene i Egypt, og si:
          Kom sammen på fjellene rundt Samaria!
          Se den store forvirringen hos henne
          og undertrykkelsen i byen!
          
   
10 De vet ikke å gjøre det rette,
          sier Herren.
          De dynger opp vold og ran i borgene sine.
          
   
11 Derfor sier Herren Gud:
          Fienden skal omringe landet,
          rive ned festningen din,
          borgene skal plyndres.
          
   
12 Så sier Herren:
          Som gjeteren berger
          to leggbein eller en øreflipp fra løvens gap,
          slik skal israelittene berges,
          de som sitter i sofahjørner i Samaria
          og på divaner i Damaskus.
          
   
13 Hør og vær vitner mot Jakobs hus!
          sier Herren Gud, hærskarenes Gud.
          
   
14 Ja, den dagen jeg straffer Israel
          for syndene deres,
          lar jeg straffen ramme Betels altere.
          Alterhornene blir hugget av
          og faller til jorden.
          
   
15 Da knuser jeg både vinterhus og sommerhus.
          Elfenbenshus går til grunne
          og store bygninger legges i grus,
          sier Herren.
Am 3,6 viser til Jes 31,2, Jes 45,7, Klag 3,38, Mi 1,12
Note: en ulykke: Jf. Jes 45,7.
Am 3,7 viser til Åp 1,1
Am 3,8 viser til Jer 20,7
Am 3,14 viser til 2 Kong 23,15
Note: Betel: viktig religiøst og politisk sentrum lengst sør i Nordriket. >1 Kong 12,29. Alterhornene: ▶horn, alterhorn.
Am 3,15 viser til Am 6,4-11
Note: Elfenbenshus: rikmannshus, prydet med kostbart elfenben. Rester av elfenben er funnet i Samarias ruiner.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»