Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

Forrige kapittelNeste kapittel
13Så dro Abram opp fra Egypt til Negev med sin kone og alt han eide. Og Lot var sammen med ham.  2 Abram var svært rik på buskap og på sølv og gull.
Abram og Lot
 3 Han dro fra sted til sted, fra Negev og helt til Betel, til det stedet der han før hadde hatt teltet sitt, mellom Betel og Ai,  4 til stedet der han hadde reist et alter første gang. Der påkalte Abram Herrens navn.
   
 5 Også Lot, som dro sammen med Abram, hadde småfe og storfe og telt.  6 Men landet kunne ikke fø dem når de bodde sammen. For de eide så mye at de ikke kunne bo sammen.  7 Så ble det strid mellom dem som gjette buskapen til Abram, og dem som gjette buskapen til Lot. Den gangen bodde kanaaneerne og perisittene i landet.  8 Da sa Abram til Lot: «Det kan da ikke være strid mellom meg og deg og mellom mine gjetere og dine! Vi er jo slektninger.  9 Ligger ikke hele landet åpent foran deg? Skill heller lag med meg! Tar du til venstre, drar jeg til høyre. Og tar du til høyre, drar jeg til venstre.»
   
10 Lot løftet blikket og så at hele Jordan-sletten var rik på vann. Like til Soar var den som Herrens hage, som landet Egypt. Dette var før Herren hadde lagt Sodoma og Gomorra øde. 11 Så valgte Lot seg hele Jordan-sletten og dro mot øst. Slik skiltes de fra hverandre. 12 Abram bosatte seg i landet Kanaan, mens Lot bosatte seg i byene på sletten og flyttet med teltene sine helt til Sodoma. 13 Menneskene i Sodoma var onde og syndet grovt mot Herren.
   
14 Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: «Løft blikket og se deg omkring fra det stedet der du står, mot nord og sør, mot øst og vest! 15 For hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din ætt for alltid. 16 Jeg lar din ætt bli som støvet på jorden. Kan noen telle støvet på jorden, skal også din ætt kunne telles. 17 Stå opp og dra omkring i landet på langs og på tvers! For det er deg jeg vil gi det til.» 18 Så flyttet Abram omkring med teltene sine. Han kom til Mamres eikelund ved Hebron. Der slo han seg ned og bygde et alter for Herren.
1 Mos 13,10 viser til 1 Mos 18,16ff
Note: Soar: by ved sørenden av Dødehavet. Navnet ligner et hebr. ord som betyr «liten», jf. 19,22. Herrens hage: Edens hage, jf. 2,8f.
Note: Mamre: personnavn og stedsnavn knyttet til Hebron. Jf. 14,13; 18,1; 23,17.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»