Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

Forrige kapittelNeste kapittel

Abraham og Sara i Gerar
20Abraham dro videre derfra til Negev og slo seg ned mellom Kadesj og Sjur. Siden bodde han som innflytter i Gerar.  2 Abraham sa om sin kone Sara: «Hun er søsteren min.» Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, bud og hentet Sara.  3 Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: «Nå skal du dø på grunn av den kvinnen du har tatt, for hun er en annen manns kone.»  4 Men Abimelek hadde ikke vært nær henne, og han svarte: «Herre, vil du virkelig drepe rettferdige folk?  5 Han sa jo til meg: Hun er søsteren min. Og selv har hun også sagt: Han er broren min. I god tro og med rene hender har jeg gjort dette.»  6 Da sa Gud til ham i drømmen: «Også jeg vet at du har gjort dette i god tro. Det er også jeg som har hindret deg i å synde mot meg. Derfor lot jeg deg ikke røre henne.  7 La nå mannen få sin kone tilbake, for han er en profet. Han kan be for deg, så du får leve. Men gjør du det ikke, skal du vite at du må dø, både du og alle dine.»
   
 8 Abimelek sto tidlig opp neste morgen, kalte til seg alle tjenerne sine og fortalte dem alt dette. Da ble mennene svært redde.  9 Så kalte Abimelek til seg Abraham og sa til ham: «Hva har du gjort mot oss? Og hvilken synd har jeg gjort mot deg, siden du har brakt så stor synd over meg og mitt rike? Gjerninger som ingen bør gjøre, har du gjort mot meg.» 10 Og Abimelek sa til Abraham: «Hva mente du med å gjøre dette?» 11 Abraham svarte: «Jeg tenkte: Det er sikkert ingen gudsfrykt på dette stedet. De kommer til å drepe meg på grunn av min kone. 12 Dessuten er det sant at hun er søsteren min. Hun er datter av min far, men ikke av min mor, og hun ble min kone. 13 Den gangen Gud lot meg vandre omkring langt fra min fars hus, sa jeg til henne: Slik skal du vise din kjærlighet mot meg: Overalt hvor vi kommer, skal du si at jeg er broren din.»
   
14 Da tok Abimelek både småfe og storfe og tjenere og tjenestekvinner og ga til Abraham, og lot ham få sin kone Sara tilbake. 15 Og Abimelek sa: «Her ligger landet mitt åpent foran deg. Slå deg ned der du vil!» 16 Og til Sara sa han: «Her gir jeg tusen sjekel sølv til broren din. Dette skal være som et slør for øynene på alle du er sammen med. Dermed får du full oppreisning.»
   
17 Abraham ba til Gud, og Gud helbredet Abimelek og hans kone og hans slavekvinner, så de kunne føde barn. 18 For Herren hadde stengt hvert morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
Note: Gerar: ca. 80 km sørvest for Jerusalem.
1 Mos 20,7 viser til Job 42,8
Note: profet: Ordet brukes iblant i videre betydning, om en mann som er i nær forbindelse med Gud og har fått et oppdrag fra ham, slik som med Moses, jf. Hos 12,14, og Aron, jf. 2 Mos 7,1.
Note: 1000 sjekel: ca. 11,4 kg. Dermed … oppreisning: Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»