Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Evangeliet etter Lukas
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24| Neste kapittel > |
Hilsen fra forfatteren 1Det var mange som så det som skjedde. 2 Noen av dem var med helt fra begynnelsen. De tok vare på disse historiene. Nå har de gitt historiene videre til oss. Mange har prøvd å sette dem sammen til en fortelling. 3 Nå vil også jeg gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av. Jeg vil skrive det ned for deg i sammenheng, gode Teofilos. 4 For jeg vil du skal vite dette: Du kan stole på det du har lært. Døperen Johannes blir født 5 Det jeg nå skal fortelle, skjedde da Herodes var konge i Judea. Prestene i tempelet i Jerusalem var delt inn i grupper. En av dem var gruppen til Abia. Sakarja var en av prestene i denne gruppen. Kona hans het Elisabet. Hun var fra samme slekt som Sakarja. Det var slekten etter Aron, den første presten i Israel. 6 Både Sakarja og Elisabet levde slik Gud ville. De fulgte alle budene og reglene fra Herren. 7 Men de var barnløse, for Elisabet kunne ikke få barn. Og nå var begge gamle. 8 En dag skulle gruppen til Sakarja gjøre tjeneste. 9 Prestene kastet lodd om hvem som skulle gå inn i tempelet. Dette var skikken blant prestene. Sakarja ble valgt ut. Han skulle gå inn og brenne røkelse på alteret. 10 Sakarja bar fram røkelsen inne i tempelet. Hele folket sto utenfor. De sto og ba til Gud. 11 Da kom det en engel fra Herren. Engelen viste seg for Sakarja. Det var på høyre side av alteret. 12 Sakarja skvatt da han så engelen. Han ble livredd. 13 Men engelen sa til ham: «Vær ikke redd, Sakarja! Gud har hørt din bønn. Din kone, Elisabet, skal føde et barn, du skal få en sønn. Du skal gi ham navnet Johannes. 14 Han skal bli til glede for deg, ja, til jublende glede. Mange skal glede seg fordi han er født. 15 Han skal være stor i Herrens øyne. Han skal ikke drikke vin, og ikke sterk drikk. Den hellige ånd skal fylle ham helt fra han ligger i mors mage. 16 Han skal få mange i Israel til å snu. De skal komme tilbake til Herren. For han er deres Gud. 17 Han skal gå foran Herren. Han skal ha samme ånd og kraft som Elia hadde. Han skal snu hjertet hos fedrene, han skal snu det om til barna. Han skal lære ulydige det som er rett og gjøre folket klart til å møte Herren.» 18 Sakarja spurte engelen: «Hvordan vet jeg at dette er sant? Jeg er gammel, og min kone har også levd lenge.» 19 Engelen svarte: «Jeg er Gabriel. Jeg står nær Gud. Han har sendt meg for å si dette til deg. Jeg skulle gi deg godt nytt. 20 Men du trodde ikke på det jeg sa. Derfor skal du bli stum. Du skal ikke kunne snakke, ikke før den dagen dette skjer. For det jeg har sagt til deg, skal skje. Det skal skje når tiden er inne.» 21 Folket sto og ventet på Sakarja. De syntes det var rart at han var så lenge i tempelet. 22 Så kom Sakarja ut. Han greide ikke å si noe til dem. De skjønte at han hadde sett et syn i tempelet. Han gjorde bare tegn til dem. Han var stum. Elisabet skal ha barn 23 Sakarja var ferdig med tjenesten i tempelet. Han dro hjem. 24 Og etter en tid skulle Elisabet ha barn. Hun holdt seg borte fra folk i fem måneder. 25 Og hun sa: «Dette har Herren gjort for meg. Han har hjulpet meg. Før skammet jeg meg for andre. Men Herren så det. Han har tatt bort skammen min.» Maria møter engelen 26 Elisabet var nå i sjette måned. Da sendte Gud engelen Gabriel til en by i Galilea. Byen heter Nasaret. 27 Gud sendte engelen til en jomfru. Hun var lovet bort til en mann av kong Davids slekt. Mannen het Josef, og jomfruen het Maria. 28 Engelen kom inn til henne og sa: «Gled deg, Gud er god mot deg! Herren er med deg!» 29 Hun skvatt da hun hørte ordene hans. Og hun lurte på hva hilsenen skulle bety. 30 Engelen sa til henne: «Vær ikke redd, Maria! Du har funnet nåde hos Gud. 31 Hør! Du skal få barn, du skal føde en sønn. Du skal gi ham navnet Jesus. 32 Han skal være stor. De skal kalle ham Sønn av Den høyeste. Gud skal gi ham tronen til David, kongen som er hans stamfar. 33 Han skal være konge over Jakobs hus, han skal være konge til evig tid. Hans kongedømme skal være uten ende.» 34 Maria sa til engelen: «Hvordan kan det skje? Jeg har ikke vært sammen med noen mann.» 35 Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme ned til deg. Kraften fra Den høyeste skal hvile over deg. Barnet du føder, skal være hellig. De skal kalle ham Guds Sønn. 36 Og hør! Elisabet, slektningen din, skal også få en sønn, selv om hun er gammel. De sa hun ikke kunne få barn. Men hun er allerede i sjette måned. 37 For ingen ting er umulig for Gud.» 38 Maria sa: «Her er jeg! Jeg vil tjene Herren. Jeg vil at det du sa, skal skje med meg!» Og engelen forlot henne. Maria og Elisabet 39 Maria dro av gårde noen få dager senere. Hun skyndte seg opp i fjellbygdene. Der kom hun til en by i Juda. 40 Hun gikk inn i huset til Sakarja og hilste på Elisabet. 41 Elisabet hørte hilsenen fra Maria. Da sparket barnet i magen til Elisabet. Den hellige ånd fylte henne. 42 Og hun ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner! Velsignet er barnet som vokser i magen din! 43 Hvordan kan dette skje? Min Herres mor kommer til meg! 44 For jeg hørte at du hilste. Da sparket barnet i magen min av glede. 45 Lykkelig er du som trodde! For det Herren har sagt til deg, skal skje.» Marias lovsang 46 Da sa Maria: «Min sjel lovpriser Herren! 47 Min ånd fryder seg i Gud, han som redder meg. 48 Jeg er en fattig tjener for ham. Men han ser meg. Fra nå av skal alle slekter si: 'Lykkelig er hun!' 49 For han gjør store ting mot meg. Han er den mektige, navnet hans er hellig. 50 Han er nådig mot slekt etter slekt, når de har respekt for ham. 51 Han gjør store ting med sin mektige arm. Han sprer de hovmodige, de som har høye tanker i hjertet. 52 Han kaster de store ned fra tronen, han løfter opp de lave. 53 Han metter de sultne med gode gaver han sender de rike bort med tomme hender. 54 Han hjelper sin tjener Israel, han glemmer ikke sin nåde. 55 Dette lovet han for lenge siden til fedrene våre, til Abraham og hans slekt. Han lovet det til evig tid.» 56 Maria var hos Elisabet i omtrent tre måneder. Så dro hun hjem. Johannes blir født 57 Tiden kom da Elisabet skulle føde. Og hun fødte en sønn. 58 Naboene og slektningene hennes fikk høre om det. De skjønte at Herren hadde vist henne stor nåde. Og de gledet seg sammen med henne. 59 Det gikk åtte dager. De kom for å omskjære gutten. De ville gi ham det navnet faren hadde. Navnet var Sakarja. 60 Moren svarte dem: «Nei, han skal hete Johannes.» 61 De sa: «Det er ingen i din slekt som heter det». 62 De gjorde tegn til faren. De ville vite hva han mente gutten skulle hete. 63 Sakarja ba om å få en liten tavle. Han skrev: «Navnet hans er Johannes». Alle ble overrasket. 64 Med det samme kunne Sakarja bruke både munnen og tungen. Han snakket, og han lovpriste Gud. 65 Dette gjorde sterkt inntrykk på alle som bodde i området. Folk snakket om det i alle fjellbygdene i Judea. 66 Det gikk rett til hjertet på alle som hørte om det. De sa: «Hva skal dette barnet bli til?» For Herrens hånd var med ham. Sakarjas lovsang 67 Den hellige ånd fylte Sakarja, far til Johannes. Han begynte å tale profetisk: 68 «Velsignet er Herren, Israels Gud. Han kommer for å hjelpe folket sitt, han kjøper dem fri. 69 Han reiser opp et horn for oss, han reiser opp en som skal redde oss. Han kommer fra Davids slekt, fra David, som var Guds tjener. 70 Dette lovet Gud for lenge siden gjennom munnen til profetene, Guds hellige profeter. 71 Han vil redde oss fra våre fiender. Han vil rive oss ut av hendene på alle som hater oss. 72 Han viste nåde mot forfedrene våre, han husket sin hellige pakt. 73 Han lovet dette til Abraham, og Abraham er vår stamfar. 74 Gud redder oss fra fiendens hånd. Nå kan vi tjene ham uten frykt. 75 Vi kan leve hellig og rett for Gud alle våre dager. 76 Og du, lille barn: De skal kalle deg profet, profet for Den høyeste. For du skal gå foran Herren, du skal rydde vei for ham. 77 Du skal fortelle folket hans at Gud vil redde dem, han vil tilgi at de brøt med hans vilje. 78 For vår Gud føler med oss, han er rik på nåde. Han kommer for å hjelpe oss lik en soloppgang fra det høye. 79 Han skinner for dem som er i mørket, for dem som bor i dødens skygge. Han styrer føttene våre, han viser oss veien til fred.» 80 Gutten Johannes vokste. Han ble sterk i kropp og sinn. Han levde ute i ødemarken, helt til den dagen han sto fram for Israel. |
| Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
29. mai 2023
5Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: ‘Hvor går du?’ 6For sorg har fylt hjertet deres fordi jeg har sagt dere dette. ... Vis hele teksten
5Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: ‘Hvor går du?’ 6For sorg har fylt hjertet deres fordi jeg har sagt dere dette. 7Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. 8Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: 9Synden er at de ikke tror på meg. 10Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. 11Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.
5No går eg til han som har sendt meg, men ingen av dykk spør: ‘Kvar går du?’ 6For hjartet dykkar er fullt av sorg fordi eg har sagt dette. ... Vis hele teksten
5No går eg til han som har sendt meg, men ingen av dykk spør: ‘Kvar går du?’ 6For hjartet dykkar er fullt av sorg fordi eg har sagt dette. 7Men eg seier dykk som sant er: Det er det beste for dykk at eg går bort. For går ikkje eg bort, kjem ikkje Talsmannen til dykk. Men går eg bort, skal eg senda han til dykk. 8Og når han kjem, skal han gå i rette med verda og visa henne kva synd er, kva rettferd er, og kva dom er: 9Synda er at dei ikkje trur på meg. 10Rettferda er at eg går til Far, og de ser meg ikkje lenger. 11Dommen er at han som herskar over denne verda, er dømd.
5Muhto dál mun manan su lusa gii lea vuolggahan mu. Ii oktage dis jeara gosa mun manan, 6muhto din váibmu lea morrašis dan geažil maid mun dadjen didjiide. ... Vis hele teksten
5Muhto dál mun manan su lusa gii lea vuolggahan mu. Ii oktage dis jeara gosa mun manan, 6muhto din váibmu lea morrašis dan geažil maid mun dadjen didjiide. 7Muhto mun cealkkán didjiide duohtavuođa: Didjiide lea ávkin ahte mun manan eret. Jos mun in mana, de Bealušteaddji ii sáhte boahtit din lusa. Muhto go mun lean mannan, de mun vuolggahan su din lusa, 8ja son boahtá ja čájeha máilbmái mii lea suddu, mii vanhurskkisvuohta ja mii duopmu. 9Suddu lea das ahte olbmot eai oskko munnje, 10vanhurskkisvuohta boahtá albmosii das ahte mun manan Áhči lusa ehpetge dii oainne šat mu, 11ja duopmu lea das ahte dán máilmmi ráđđejeaddji lea dubmejuvvon.