Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Paulus’ andre brev til korinterne
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
|
Skatten i leirkrukker 4Derfor mister vi ikke motet. For Gud har i sin barmhjertighet gitt oss denne tjenesten. 2 Vi tar avstand fra alt som er skammelig og ikke tåler lyset, vi bruker ikke knep og forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt stiller vi oss selv fram så alle mennesker kan dømme oss etter sin egen samvittighet. 3 Er vårt evangelium skjult, så er det skjult for dem som går fortapt. 4 For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde. 5 Vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre og oss som tjenere for dere – for Jesu skyld. 6 For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram. 7 Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv. 8 Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er rådville, men ikke rådløse, 9 forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått i hjel. 10 Vi bærer alltid Jesu død med oss i vår egen kropp, for at også Jesu liv skal bli synlig i den. 11 For ennå mens vi lever, blir vi stadig overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli synlig i vår dødelige kropp. 12 Slik er døden virksom i oss, men livet i dere. 13 Vi har den samme troens Ånd som det står skrevet om: Jeg trodde, derfor talte jeg. Også vi tror, og derfor taler vi. 14 For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp sammen med ham og føre oss fram sammen med dere. 15 Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og få takken til å stige fra så mange flere – til Guds ære. Tro og håp 16 Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. 17 De trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer. 18 Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
30. mars 2023
12Vaktstyrken, kommandanten og jødenes vaktmenn grep nå Jesus, bandt ham 13og førte ham først til Annas. Han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest det året. 14Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var best om ett menneske døde for folket.
12Vaktstyrken, kommandanten og jødenes vaktmenn grep nå Jesus, bandt ham 13og førte ham først til Annas. Han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest det året. 14Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var best om ett menneske døde for folket.
12Vaktstyrken, kommandanten og vaktmennene til jødane greip no Jesus og batt han. 13Først førte dei han til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var øvsteprest det året. ... Vis hele teksten
12Vaktstyrken, kommandanten og vaktmennene til jødane greip no Jesus og batt han. 13Først førte dei han til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var øvsteprest det året. 14Det var Kaifas som hadde gjeve jødane det rådet at det var best om eitt menneske døydde for folket.
12Fávttat, sin oaivámuš ja olbmát geaid juvddálaččat ledje vuolggahan, dohppejedje dál Jesusa, čatne su 13ja dolvo su vuos Hannasa lusa. Son lei dan jagáš bajimusbáhpa Kaifasa vuohppa. ... Vis hele teksten
12Fávttat, sin oaivámuš ja olbmát geaid juvddálaččat ledje vuolggahan, dohppejedje dál Jesusa, čatne su 13ja dolvo su vuos Hannasa lusa. Son lei dan jagáš bajimusbáhpa Kaifasa vuohppa. 14Aiddo Kaifas lei addán juvddálaččaide neavvaga ahte livččii buoremus, jos okta olmmái jámášii oppa álbmoga ovddas.